Dette er den tredje av i alt 4 artikler om tørrfluefiske i skogens stille vann. Formålet med denne artikkelserien er å gi deg en oversikt over de viktigste klekkingene du bør få med deg i løpet av sesongen. Og generelle tips om fluefiske i stille vann.

Tekst og foto: Rune André Stokkebekk

Se også: Skogsvannet i april og mai,  i juni, i juli og august og september og oktober.

Juli og August forbinder mange med badetemperaturer og tregt fiske. Ihvertfall om du bor på sør-, vest og østlandet. Det er et ufravikelig faktum at ørreten blir tregere jo varmere det blir i vannet. Med varmt vann menes temperaturer som overstiger 18 grader. Da er terskelen for ørretens trivsel passert og den har mindre behov for næring fordi stoffskiftet er betydelig redusert. En annen viktig faktor er selvfølgelig oksygennivået i vannet, varmt vann er oksygenfattig og fisken liker ikke å oppholde seg slike steder over lengre tid. For å trives bedre søker den da til dypere vann.

En godt sted å starte turen først i denne perioden er å finne seg en sjø som er stor og dyp eller et vann som du vet har rikelig med oppkomme. Kildevann eller oppkomme er vanlig i mange vann, gjerne i litt større steinete tjern og sjøer. Du vet kjanskje om et vann som totalt mangler innløpsbekk og har utløpsbekk? Eller har betydelig mer vann ut enn inn? Sannsynligheten for at det finnes kilder i slike vann er store selv om drenering fra myrområder og skogen også kan gi betydelig mengder med vann.
En flott ørret på rundt kiloen hiver seg rundt en siste gang før den havner i håven. Stigende vårfluepuppe var rett medisin til denne krabaten.
Kilder er ikke så enkle å oppdage så sant de ikke er store, da kan du se strømninger/krusninger eller bobler i overflaten. Du kan lete deg fram med termometer, men det er lettere å bruke en del tid på å observere hva som skjer på vannet. Vaker det mest på noen få plasser? Kanskje det er en kilde i nærheten som sørger for friskt grunnvann til fisken i sommervarmen?

En flott ørret på rundt kiloen hiver seg rundt en siste gang før den havner i håven. Stigende vårfluepuppe var rett medisin til denne krabaten.

Kommentar til tabellen:

Maur er sverminger og har ingen ting med type vann/sjø, men de stiller krav til miljøet på land og finnes ikke overalt. Artene som påtreffes i juli- og august er såpass vanlige at du kan regne med å treffe på dem i hvilket som helst vann så lenge de svermer.
Fjærmyggen treffer du på i alle vann og den blir viktigere jo lenger ut i perioden man kommer. I norge har vi nesten 250 arter med vårfluer, det er nesten håpløst å si noe om hvilke farger og størrelser du skal ha med. Sats på lyse, brune og mørkegrå. Treffer du på klekkinger så er puppen nesten identisk med den voksne i fargen.

Videre kan det være godt fiske på plasser hvor det er veldig stort sprang fra grunnt- til dypt vann. Eksempler på dette er grunner som har store dyp rundt. Fisken kan da i perioder beite på grunnene når det er god næringstilgang der og søke ned mot dypere når temperaturen og okygennivået blir ubehagelig. Du bør være meget «værbevisst» i dette tidsrommet, små endringer i vanntemperaturen kan gi store utslag i fisket. Det er ikke så mange gradene temperaturen skal synke før fisken blir mer aktiv. Lengre perioder med lavtrykk og nedbør gjør forholdene bedre. August er vanligvis den av disse to månedene som er best. Dagene har blitt litt kortere og nattetemperaturen synker utover i måneden. Vanntempereaturen synker også, først i de mindre vannene og sakte men sikkert i de større. Jeg pleier alltid å starte høstfisket i de små vannene og avslutte i de største. Da kan jeg få med meg mest mulig av de klekkinger som måtte komme.

Der satt’n! En vårflue ble fisket stripende langs sivkanten i bakgrunnen.
Det satt flere vårfluer i sivet og hvilte, et og annet plask røpte at det var mat der.

Mye av fødevalget er likt juni, det finnes godt med vårfluer og i begynnelsen av juli er det gjerne en god del Vulgata. Vulgataen er fisken som regel blitt lei av og beiter mye heller på vårfluer. Fjærmyggen er tilstede som tidligere, gjerne i litt mindre utgaver enn en de som klekket i våres. Krokstørrelser fra 18-22 er ganske vanlig og fargevalget er brunt, sort, grått og grønt. Det er på vindstille kvelder at myggen er mest aktiv og gir best fiske.

Vårfluene representeres av mange forskjellige individer, store som imiteres av f.eks Streaking Caddis på krok 8/10 og medium som f.eks Elkhair eller E12 på krok 12-16. Men der jeg fisker er det gjerne microvårfluer som er mest dominante. De er også mest typisk for denne perioden, fluene bindes på kroker i str. 16-20. Krok 18 er mest brukt og de er brune og gråsorte. De klekker fra tidlig ettermiddag og fram til mørkets frembrudd. Selv om de er små så er fisken glad i disse, der jeg fisker løper de på vannet inn til land rett etter klekking. De ser større ut når de beveger seg og lager godt synlige kjølvannsstriper. Denne adferden lokker opp fisk i forskjellige størrelser. Til dette fisket bruker jeg mye en glissen cdc caddis eller en liten brun fallskjemvårflue. Vårfluefisket blir bedre og bedre utover i perioden.

En stankelbein hviler i lyngen.

Det virkelig gode fisket i juli og august har jeg hatt når ulike typer maur har svermet. Vanskelig som bare det, store mengder insekter på vannet og mye venting på at fisken skal ta flua mi i den uendelige haugen av ekte. Først ute pleier den sorte jordmauren å være, den tilsvarer krok 20 og kommer i store mengder. Mine imitasjoner er på krok 18 for å tiltrekke litt oppmerksomhet i mengden. Senere kommer de ulike typene eitermaur eller pissmaur som de også kalles. De er gjerne brune og oransjebrune og er fra krok 14 til 18. En maurtype jeg har truffet mye på er en brun i krok 16, den har jeg ofte sett andre uken i august og denne har gitt meget godt fiske.

Jeg har tilgode å finne fisk som er selektiv på andre landinsekter enn maur men biller av ulike typer er meget vanlig i dette tidsrommet. På dager med brått skfitende vær enten det er skikkelige vindkast eller tordenvær kan det bli mye forskjellig på vannet. Mauren svermer som tidligere i sesongen mest på dager med rolige vindforhold og pent varmt, vær. Perioder med finvær etter drittvær er dager som du bør fiske, da er sannsynligheten stor for å treffe på sverminger hvis du ikke har sett noe forut.

Maurkaos! Brune maur på krok 14 og 16 er en «banker» når sensommerens maur sverminger setter i gang.

I en del vann finnes det skivesnegler, når oksygennivået blir lavere må de innimellom opp til overflaten for å hente luft. På slike dager har jeg sett fisken vake meget forsiktig og gjerne på samme stedet hele tiden. Det kan være fryktelig frustrerende, men en Black & peacock spider på krok 16 eller 18 pleier å overtale fisken om du er tålmodig nok. Eller du kan servere et mønster med kropp av påfulgherl og cdcflottør.

Det er mye stankelbein i juli og august, de er nok viktigere på fjellet som fiskeføde enn i skogsvannene. Men fisken lar skjelden stankelbeinimitasjonen min være i fred hvis det kruser litt på vannet. Den er et meget godt attraktomønster for hele seinsommeren og høsten.

Mot midten- og slutten av august begynner høstens døgnfluer å klekke. I noen vann gir de godt fiske, vannene er gjerne steinete med klart vann. Jeg har registrert to arter som er ganske like: Baetis Macani og Cloeon Dipterum. De er nesten like store og er gråolivne i fargen. En nohackle på krok 18 er en god imitasjon. Det er skjelden at dette fisket skaper mye aktivitet men har du flaks så kan du treffe det. Disse døgnfluene er også tilstede i begynnelsen av september.

Biller av ulike typer er vanlige på ettersommeren.

Maurfluer fisket nesten alltid stripefritt, kast ut og vent. Skulle fisken gå forbi flua di så striper du den litte grann for å vise at flua er der. Det er viktig å observere og ta seg tid til å finne ut hvilke «rute» fisken beiter i. Treffer du innenfor området er det bare å vente fisken kommer tilbake, før eller siden. Myggfisket er som alltid uten bevegelse, fisker du med synkende pupper kan du trekke inn litt for å holde kontakten og for å etterlikne at den stiger opp for å klekke.

Vårfluene er aktive insekter, jeg fisker dem stripefritt først for deretter å la flua ploge bortover vannet. Vårfluepupper binder jeg ufortynget og fisker dem med rolig handtwist rett under overflaten. Kommer jeg bort i klekkinger forsøker jeg med tørfflue først for å gå over til en flytende puppe som sec eller superpuppan. Mange av vårflueartene bruker litt tid på å klekke og jeg har flere ganger hatt bra fiske med pupper som henger rett under overflaten.
Skal du treffe på de største fiskene i dette tidsrommet så må du helst ta fram synkesnøret og streameren. Abboryngelen som klekket i juni er snaddermat for ørreten, i vann hvor det finnes andre byttefisker som røye og krøkle beiter den større fisken gjerne på dette. De går dypt der den store fisken trives nå og gir mer næring. Svært mange av de ørretene jeg får i juli/august har vasse tenner, dette tyder på at de beiter aktivt på småfisk.

Se også: Skogsvannet i april og mai,  i juni, i juli og august og september og oktober.

Neste og siste del tar for seg sept og oktober. Har du spørsmål, eller ønsker du å kommentere denne artikkelen så kan du sende meg en e-post eller helst starte en tråd i forumet.