Denne fisken stiftet jeg mitt første bekjentskap med i meget ung alder. Som reisende fluefiskerpassasjer så kom vi sjelden utenom milelange fjorder, ferjekaier, og den lange ventetiden dette medførte. Vi måtte jo fiske, og det var her denne fisken også ble en stor del av mitt fiskeliv, kanskje en av favorittene. Ikke fordi det var så vanskelig, men fordi det var gøy. Med solid bakgrunn med noenlunde samme fisketeknikk fra den gang Oslofjorden var stinn av torsk, var det svært få justeringer som trengtes. Linene var de samme, og fluene trengte egentlig bare noen fargejusteringer.

Denne fisken finnes stort sett overalt hvor det finnes saltvann. Den er tilgjengelig hele året og gjerne lett tilgjengelig fra land.
Lyren elsker strukturer, ferjekaier, brygger og alt annet menneskelagd som stikker ut i vannet. Dette vil nesten alltid være gode fiskeplasser. Disse stedene er små økosystemer full av ulike byttedyr og småfisk, som igjen er mat for en sulten lyr. Kall det gjerne små kunstige rev. Stupbratte, strømutsatte svaberg ned i dypet er fine plasser. Den finnes i grunnen de aller fleste plasser der det ser fiskbart ut.
De strømutsatte mer naturskjønne plassene som stuper ned i dypet lokker også til seg de større individene som jakter pelagisk (i de frie vannmasser). Ofte tar de seg en runde innom land i søken på mat, og er da ikke umulig å få kontakt med.

Som førstereis ville jeg oppsøkt ferjekaier og brygger. Spesielt på Vestlandet, er dette sikre plasser. Det trenger ikke være de største, mest besøkte. Små moloer i småbåthavner faller inn i samme kategori, bare de går ned i dypet.
Noe av det som tiltaler meg med dette, er at det ofte kan være litt urbant. Lyrfisket er en mild form for streetfishing i mitt hodet, og har absolutt sin sjarm. Det herlige enkle med dette fisket er at man slettes ikke trenger å kle på seg hele uniformen for ha det litt morro heller.

Utstyrsmessig kreves det ikke så mye. Enkel oppskrift for de som har en fluestang i klasse 7-9, er å kjøpe en synkeline. Det er som regel fisk fra 1-4 kilo som er vanlig for oss som søker denne fisken fra land i de enkle former. Større fisk kommer man ofte borti, men fisker man for gøy så belager man seg på det som gir mest. Derfor valg av stang. Dessuten er det ikke noe problem å takle et stort eksemplar på en 7’r stang.
Når det kommer til flueline, så bruker jeg nesten konsekvent synkeline. Helst ekstrem synk, synk 6-7. I den mørkeste timen skifter jeg til flyt der hvor det er grunner og kanter som skal avfiskes. Finnes det små kilder av lys fra f.eks. vei eller annet etterlatt av oss mennesker, bruker jeg synk, selv når det er mørkt.
Når det gjelder synkeliner har det blitt litt å velge i den senere tid også. En viktig faktor er at den har en flytende skyteline. Fullsynk fungerer ikke godt fra land. Er man i båt og fisker mot land så er det en annen sak. Eller at man fisker fra en brygge som har meget dypt vann. Men la oss ta for oss fiske fra land først og fremst. Det er kanskje det som er mest naturlig for de som har lyst til å prøve. Linevalget er da enkelt for de som ikke ønsker å legge så mye i det.

En line som har vist seg å være god de senere år er Airflo 40 + Synk 7.

Det finnes flere som lager slike liner, men fellesnevneren for disse linene er at de bør ha en flytende skyteline. Fisker man fra land så er det godt å ha det lille løftet en flytende skyteline gir. Man trekker flua litt opp samtidig som man trekker inn når man nærmer seg land.
Bunnhogg vil alltid forekomme, men med flytende skyteline så kan mye av kastet fortsatt fiskes inn. Med fullsynk fra land vil du ved bunnkontakt sannsynligvis fortsette å ha bunnkontakt gjennom hele inntrekket.

Dagfiske fungerer godt, men da lar jeg ofte flua synke litt lenger enn f.eks. om kvelden/nattestid.
På dagtid teller jeg ned lina alt ettersom hvor dypt det er. Ved mørkets frembrudd starter jeg ofte inntrekket litt raskere. Lyren befinner seg tidvis midt i vannlaget, men helst nær bunnen er min grunnregel.

Jeg bruker ca 1-1,5 meter fortom. Den trenger ikke være tapert, men bruker som oftest 0,40 spiss av fluorcarbon. Resten av fortommen kan være bygget opp av billigere monofilament. Et lite tankekors bør uansett være at man ikke lager en fortom så sterk at man risikerer å ryke fluelina før fortommen. Heller tapt fisk enn tapt synkeline når flua virkelig sitter fast i bunn. Det bør skje av og til, da fisker man riktig.

Når det gjelder fluer, så vil det variere i forhold til hvor man fisker, og med hvilken type line.
De vanlige sjø-ørretfluene (fiskeimitasjoner) vil alltid fungere, jeg har aldri opplevd denne fisken som kresen. At stor fisk krever store fluer har heller aldri vært et tema. Mye av byttefisken til lyren nær land er liten. Clousere, decievere og andre fiskeimitasjoner er gode fluer.
Men i løpet av alle disse årene, så har en flue utmerket seg, og som regel i en størrelse.
Husker jeg rett så kalles den vel fortsatt Bunny Bug. Har variert med farger i alle år, og alt til sin tid, men hvis jeg skulle kverne det ned til én flue, farge og str, så blir det en orange Bunny str 4.

Har man likevel lyst til å dra på seg dressen og utforske mer, så kan bellybåt være en god løsning på å komme i kontakt med disse fiskene. Spesielt bratt og ulendt terreng blir lettere tilgjengelig i en slik farkost. Taktikken er som regel da å fiske mot land, eller langs etter land. De første utrasene til en fin lyr er ganske brutale, og blir både mer spennende og mer hektisk i en slik farkost. Ved svaberg og skrenter er det som regel «langs etter» som er taktikken.
Ved strukturer og brygger fiskes det også som nevnt over, men her kan også presisjonskasteren lokkes frem i de aller fleste. Et nydelig kast presentert langt innunder en brygge med påfølgende hugg er tilfredstillende. Ikke alltid utfallet går i fiskerens favør da, men det gir en meget god grunn til å ta seg nok en tur senere for revansj.
Den har liten cred denne fisken i fluefiskeverden, men i mine øyne noe av det morsomste som finnes. Den fighter heller ikke så dårlig, snarere tvert imot. Enkel fiskemorro uten særlig mye pes.

.

Rabbit strips/ zonker strips er et meget livlig materiale i vannet. Med utallige bruksområder som det helt enkle i denne flua her, eller i mer kompliserte streamere/nymfer med løkketeknikk osv. Det er relativt holdbart, og finnes i utallige fargekombinasjoner som ikke koster all verden heller. Bunny Bug’n er en enkel flue som i forskjellige fargevarianter fisker godt på de aller fleste fiskeslag. Til lyren som vi tar for oss her, liker jeg fargene orange , møkkete orange, naturel og sort.
Dette mønsteret fungerer i sin enkelhet også like godt til ørret, som til nattfiske etter tarpon i forskjellige farger og størrelser.