På kvelden før rett før vi skulle legge oss kom det en bil ned og campet der vi var. Vi reiv oss i håret selvsagt over dette da vi trodde vi hadde fått en plass for oss selv. Men klokken 0600 forsvant bilen og vi så ikke mer til den,. Så når vi startet dagen og begynte å fiske var det ingen andre å se. Vi måtte gå litt før vi begynte å finne noe fisk. I området vi fisket er elven delt i 2 løp, men det var superlite vann i elva for denne tiden på året, så det var bare i løpet der Halvor fisket at det var noe særlig fisk. Hen fikk et par småtasser, mens jeg gikk fiskelaus i det andre løpet. Men da elven samlet seg til 1 løp, ble det mer liv. Men det var i hovedsak bare mindre fisker å se. Det er noe helt nytt for denne elva, som vi ikke har opplevd før. Jeg fikk en ok fisk på 2,5 men den var også noe slunken. Etter hvert tok vinden seg såpass opp at det var mer eller mindre umulig å fiske. Men vi presset på til en siste kulp der jeg sett bra med fisk tidligere. På veien oppover fikk jeg en brukbar fisk til på tørt i en bakevje. En stor porsjon flaks var involvert. Men det trenger man når man fisker i kuling. Vel fremme ved gokulpen så ser vi at det er 2 biler parkert ved veien, og det er ferske spor på bredden. Men jeg krabber høyt opp i skråningen på motsatt side, og spotter en fisk som står dypt under strømmen og beiter. Jeg roper instrukser til Halvor, som setter på den tyngste flua han har i boksen, en diger hareørenymfe med 4 mm. Tungstein hode og ekstra bly i som han har fått av meg tidligere på turen. Første kastet med blykladden på og fisken tar . Utrolig artige fisker å få. Spesielt når det har vært andre fiskere i samme kulpen tidligere. Noe som i utgangspunktet skulle bety at all fiske skulle være skremt. Men når de står under strømmen på den måten så er det ikke lette å se så uten en mann på motsatt bredde så er det nesten umulig. Jeg fortsetter frem i innløpet av kulpen. Der finner jeg en annen fisk som de også hadde oversett. Den står feil vei i bakevja, og beiter tørt. Jeg sniker meg ned og kommer i fin posisjon. Den tar på første kastet og jeg ryker fortommen i tilslaget. Ganske klønete og ikke rigge om etter å ha fått en fisk tidligere… Men så er livet. Vi tusler nedover, rydder campen og kommer oss ut av delen fortere en svint. Enda mer folk er ankommet dalen og kaoset er komplett. Men vi fikk da et par småpene fisker ut av det, og en nydelig dag i en av verdens vakreste elver. Og det er jo helt innafor. Vestkysten neste.

Antall km gått 12,22

Det å finne overnatting er ikke alltid så lett på New Zealand, spesielt ikke i romjula og du er litt sent ute. Da er ofte det beste alternativet en av DOC sine campgrounds. Mye folk der også, men du finner alltid en plass til telte ditt. Husk ørepropper, det kommer åg går biler til alle døgnet tider… etter en omelettfrokost tok vi den siste timen med kjøring til dagens elv. For å komme til elven må man krysse den store hovedelven i dalen. Ingen av oss hadde vært her før, så vi var litt spente på om det var mulig å komme over. 250 meter med vading senere så kunne vi konkludere med at det gikk greit. Halvor var nok fornøyd med at han kunne gå i bakevja etter en tungvekter som meg. Elva er beskrevet i guideboka som spesielt krevende og bare egnet for ekstremt erfarne turgåere og fiskere. Stien langs bredden skulle være ganske dårlig. Dette var jo spennende tenkte vi og begynte fisket ved munningen ut i hovedelva. I en av de første kulpene så jeg et vak fremme i innoset. Halvor blindfiskere området og får den første fisken. En slank sak på 2,4. Mens vi står der og diskuterer den første fisken ser Halvor en fisk til i strømmen, og jeg slenger bort tørrflua, ut av skyggen kommer en flott fisk og ta flua i et deilig vak. En utrolig sterk fisk kommer etter hvert i håve. 2,7 kg. Også litt slunken, men helt grei. Bra start. Vi går videre oppover elva og finner flere fine kulper. Men vriene forhold gjør det vrient å spotte. Men jeg finner kjapt en fisk i en liten kulp i et stryk som jeg får på første kastet på tørrflua. En litt feitere fisk på 2 kg. også utrolig sterk. Lander også en fisk til på 2 kg. Samt en mindre en på ca. 1,5 på veien oppover dalen. Etter en del km med stryk kommer vi til et juv. I følge Guideboka så er det 3 km opp til hytta vi hadde planlagt og overnatte i. Vi beslutter derfor å finne stien og fortsette på den frem til hytta. Vi finner et par gamle merker på et par trær og begynner å leite etter selve stien. Den virker og være forduftet. Vi busher rundt, emn finner etter hvert ut at stien rett og slett er gjengrodd. Så med et juv som var umulig å forsere, og en bush uten sti, valgte vi å avslutte fisket og gå tilbake til bilen. Man skal nok være ganske motivert for å ta seg opp denne elven, samt at man må ha med seg matchete for å åpne stien igjen. For der hadde det ikke gått folk på mange år. Men uansett en grei halvdags fiske. Vi satte oss i bilen og returnerte til Wanaka. Wanaka kan på mange måter sammenlignes med Hemsedal. Er superpopulært vintersport og partysted. Så nå midt i juleferien var det folk overalt. Så utsiktene for å finne et motellrom var små. Så vi endte opp med å campe ute i bushen, på et gammelt hogsfelt. Veldig Idyllisk… Antall km gått 13,66

Dagen var satt av til litt forskning. På Google hadde jeg funnet en sideelv langt fa… i vold oppe i en dal til en elv som er mer kjent for jetbåter og rafting en fluefiske. Så da var det bare å hive seg i bilen og klemme på til nevnte elv. På kartet så det greit ut. Bare følge veien til enden og labbbe 2 km opp til elva. Lætt. Men ting er aldri så legg som det ser ut. Det begynte med et diger fareskilt om at veien ikke var egnet for vanlige kjøretøy, og at normale forsikring for leiebiler ikke gjaldt på denne veien…. Men vi har spesial forsikring så det var null problem. Veien var av typen smal grusvei og endeløst med svinger. Snitthastighet på 20 km i timen. Sjokkerende nok gikk det busser inn dalen med turister, som skal på padleturer og være med på jetbåt turer. Å møte biler ender opp med at noen må rygge, noe som ikke alltid er så kult når det er 200 meter stup på siden av bilen. Veien er laget i forbindelse med gullgraving på 1800 tallet. Utrolig hvilken arbeidsmengde som har gått med på å lage denne veien. Respekt. Meeen etter 2 timer kjøring og en kvart tank med bensin måtte vi kaste inn håndkleet. Frem med reservekanna med bensin, og bruke resten av bensintanken på å komme oss ut av denne endeløse dalen. Usikker om jeg kommer til å forsøke en gang til, men hvem vet kanskje i jetbåt? Vi satt kursen mot mer kjente beitemarker. Siste fiskedag skulle brukes i elven jeg fisket helt i starten på turen, min gamle nemesis…. For å gjøre det litt ekstra vanskelig så var det selvsagt litt dårlige værforhold… lækkert.

Antall km gått 11,56

Ble klassisk overnatting ved de gamle gruvegraver ruinene, Ingen fare for andre fiskere i dette været. Kaldt, overskyet og vind. Men vi tok da en runde i elva likevel. Vi fant 2 digre fisker, men ingen ville ha. Den største tok en kikk på flua til Halvor og stakk umiddelbart og gjemte seg under en diger stein… Så for å oppsummere det hele. Dobbel rompelo. Vi pakket sakene og kom oss ut dalen til rimelig tid. Planen var å ta en del av kjøringen tilbake til Christchurch så det ikke ble så mye kjøring den siste dagen. For en gangs skyld så var vi litt tidlig ute for å finne et sted å overnatte. Er jo greit å få en dusj før man setter seg på flyet etter 3-4 netter i teltet. Men det skulle vise seg å ikke være så lett. 4 byer senere, og 20 moteller senere finner vi en B&B med et rom ledig. Da var klokken 2145. Snakk om flaks. Så var plutselig turen over i morgen går flyet nordover. Grøss og gru Antall km gått 10,38