Jeg digger denne skapningen. Den er så stor og fin, og den lokker ofte frem de store ørretene. Har hatt stort fokus på dette fisket i mange år nå, så noen tanker har det blitt. Men igjen, tankene som funket i fjor, fungerer ikke nødvendigvis likt året etter. Erfaringer fra kompiser som fisker andre steder, og ulike erfaringer fra sted til sted, gjør det heller ikke enklere. Fluemønstre som fungerer bra i et vann, har kanskje ikke den samme effekten et annet sted. Størrelsen på vannet, vannkvalitet, mengden som klekker, hva som er tilgjengelig av annen mat, er bare noen av faktorene som er både litt nerdete, men samtidig viktige og bør tas i betraktning. Det eventyrlige spinnerfallet er et godt eksempel. Mange steder er dette magisk. De som kjenner sin besøkelsestid vet å utnytte dette. Det kan nesten fastsettes med et dato og klokkeslett. Mengden døgniser som stormer ned på vannet gjør jo også dette svært interessant for fisken og for oss fiskere. I andre vann er dette et fenomen som sjelden inntreffer. Her foregår det ofte i løpet av hele dagen, i en miks med både nymfer, klekkere, duns og spinnere. Da blir det straks mer kjiper’n. Fluevalget blir ikke like enkelt, og ofte er det bare flaks at man faktisk har rigget det riktige idet en sjanse byr seg.

Små vann: Gjerne ensartet bunn, med få grunner og lite næring generelt. Hvis det forekommer Vulgata, er det ofte i små mengder og lite interessant for både fisker og fisk.

Mellomstore næringsrike vann: Her er det ofte flere grunner, og spleiset med kalkholdig grunn ofte meget næringsrikt. Gode muligheter for fine klekkinger, men mengden klekking kan variere mye fra år til år. Det fine er ofte at temperaturen er jevnere, og ordet «timing» får en annen betydning, selv om den generelle sesong er helt på styr andre steder. Næringsrikt betyr også at fisken sjeldent vaker pga stor mattilgang under vann.

Store vann: Store vann? Det blir litt diffust, men de har ofte en fin blanding av grunner, øyer og dyp. Selv om de ikke er de mest næringsrike, så taler bunnforhold og dybde for at mange av disse vanna inneholder masse vulgata.

Hva gjelder meg? Kan kanskje ikke bli skrevet i artikkelform dette, men jeg skal prøve å samle noen erfaringer fra noen steder jeg ofte fisker. Vi er i gruppen mellomstore, næringsrike vann.

Nydelig ørret, som tidlig i sesongen hadde begynt å vake ivrig på de få vulgata som hadde funnet veien til overflata. Den tok bestemt de få som var på vannet. Heldig posisjonering var nok mye av grunnen til at denne tok. Hadde jeg vært i den andre enden av vannet når denne fisken først tok en liten vakrunde, er det ikke sikkert jeg hadde fått muligheten.

Litt ut i klekkingene så virker det for meg som fisken ikke alltid er like ivrig. Nå har vi gått å gaflet litt i lette ting, så nå må vi gjøre noe annet, liksom. Vi tar en klekker der, og en dun der. Noen tar bare klekkere. Hva som skjer under vann tør jeg ikke tenke på. Dumme meg sitter å speider etter vak. For meg virker det som om fisken etter noen overivrige dager blir mer selektiv. Har du vært på fylla i 3 dager, så blir du litt roligere i uka som kommer etterpå. Du blir litt mer forsiktig. En liten skygge bak deg er nok til at du reagerer annerledes. Jepp, du er kanskje litt mer skvetten ?
Nå sitter jeg ofte bare å observerer, og prøver å finne den fisken som har den klareste vakrytmen. Vakrytme? Jepp, det er ofte en rytme der, og finner du den, så er det ikke så nøye om imitasjonen er perfekt eller ikke, bare det er noenlunde innafor. Jeg sitter ofte å tenker på sånne fisker, de er jo nødt til å drite seg ut før eller senere. Beste sjansen er når de har en slik vakrytme, tror jeg. Har den fokus på klekkere, så er det valget, og er det noe annet, så setter vi på det.
Været kan også være en avgjørende faktor for hva fisken spiser. Grå, tunge fuktige dager med lite vind, og kanskje litt yr, er perfekt. Da sitter de ferdigklekkede lenger på vannet, og er lettere å plukke for fisken. Er man heldig, så kan slike dager gi utrolig godt fiske fra morran til kveld. Tidligere nevnte flue/imitasjon er da ofte førstevalget. På solrike dager hvor de voksne døgnfluer letter fort fra overflaten, vil kanskje en klekker som sliter litt i vannskorpa være et lettere offer.
Har noen mønstre med klekkere, men en litt modda versjon har jeg ofte hatt hell med. Den ligger fint og halvdruknet i vannfilmen. Bakkroppen her lager litt liv vannet, og den flyter relativt godt på foamen og den lille lomma som blir med cdc. Disse binder jeg også i noen forskjellige fargevarianter. Jeg bytter gjerne ut med hvit foam de dagene det er grått, og flua blir vanskelig å se.

En flott soldag hvor litt bris var avgjørende for vakende fisk. Liten tid til å spise duns, men klekker i hopetall ble denne fiskens bane.

Den skulle jo liksom komme først i køen, mest naturlig det egentlig. Jeg fisker sjelden nymfe når det ikke vaker, eller før jeg overhode ser vulgata. Men jeg kan godt sette den på når det vaker i histen og pisten, og de tar alt utenom det vi serverer av tørre ting. Fortomsskygger og tykkelse blir skjult under vann, og en nymfe er ofte et lettere bytte. Jeg er ikke plagsomt ivrig på dette, man blir jo låst i vaking. Men igjen, når de faste fluer ikke funker og desperasjonen melder seg, prøver vi under vann. Her er det lite grunnlag å jobbe med for min del, men kall nymfa en jokerflue når alt annet svikter. Nymfa blir ofte glemt i tørrjaget. En polychenille forlenget sak har fungert fra tid til annen. Jeg setter den noen ganger på når fisk vaker litt planløst, uten mål og mening. Rett før ryddefisktimen kan den, med små raske handwist, lure fisker som går å venter på vindstille. Sammen med Arve Tangen sin ledda nymfe, må jeg også ha denne i noen varianter.

Mot slutten av vulgatatiden merker jeg ofte at fisken er litt matlei. Vulgataen finnes i de fleste stadier på vannet. Ofte er de aller tyngste klekkingene forbi. Happyhour på McDonalds er over, liksom. Fisken kruser bare rundt og vaker en sjelden gang på dagtid. Dette synes jeg ofte er den vanskeligste tiden når det kommer til fluevalg. Det klekker en og annen etternøler, sammen med rester av eggleggende spinnere. Magen begynner å bli god og rund, og det er ikke nødvendig lenger å ta sjanser for å få seg en matbit. Vi kan gå og spise det vi vil, når vi vil. Andre insektsarter begynner også å opptre i større mengder. Hvis været er fint, og dagen preget av vind, blir det ofte ikke vaking før litt utpå kvelden. Det kaller jeg gjerne for ryddefisktimen. De dagene jeg opplever dette, da fisker jeg ofte med en spent spinner-imitasjon. Dette er spinnerfallfisket for meg. Ikke mengder av vulgata som svermer ned til vannet for å legge egg, men rester av det som har foregått i løpet av dagen, som ligger spredt rundt omkring, og bare venter på å bli plukket av ivrige ryddefisker. Dette er også, som nevnt tidligere, en erfaring fra flere steder jeg fisker. De vet kanskje at dette er last pickings på store saftige matbiter, så halvdøde spinnere som sitter som en nyklekket (døende voksne) kan like gjerne være valget. Med litt lokal erfaring i mange vann, skjer dette ofte på de samme plasser, odder, viker eller grunner hvert år, og hver kveld. Vanskelig tid, synes jeg. Alle nevnte stadier er fortsatt av interesse, og her finnes det ingen regler i mitt hode. Fisken kan like gjerne ta spinnere tidlig i klekkeperioden også. Det holder rett og slett ikke med noen få imitasjoner for meg. Det jeg har skrevet over kan like gjerne snus på hodet og være stikk motsatt fra en sesong til en annen. Hvor jeg fisker vil også ha betydning for mine valg. Det finnes heldigvis ingen fasit. Men et solid knippe fluer for forskjellige anledninger, har vist seg viktig for meg. Jungelordet «en flue for mye, er bedre enn en flue for lite» kommer alltid til å prege min flueboks, og det har aldri vist seg å være et dumt jungelord. Dette er noen fluer som må være i boksen min.

Under ryddefiske velger jeg gjerne en litt mindre str av akkurat dette mønsteret. Når matpakka er brukt opp, og livet er over, så har ofte vulgataen krympet litt. Dessuten kan vannet etter en vindfull dag ofte være full av de litt mindre hannene .