I denne artikkelen skal jeg komme med en god del generell informasjon til nybegynnere om fluefiske etter ørret. Det finnes like mange meninger om dette som fluefiskere så dette er ingen fasit, bare en mening.

Det er ikke så mange år siden jeg startet med fluefiske for fullt selv, og husker fortsatt mange av spørsmålene og utfordringene.

Jeg startet min fiskekarriere, som så mange andre, med annet utstyr enn flueutstyr. Som barn gikk vi ofte i småelver med bambusstenger og mark, og fisket småørret. Disse tok vi med hjem, og freste dem på panna. Det var jo snacks med godt stekt ørret, men da som nå var jeg egentlig mest opptatt av selve fisket og ikke nødvendigvis maten. Fra jeg var ca 12 år syklet kompiser og jeg på fisketur, over bruer og opp i fjellet med telt, sovepose og haspelstenger. Vi fisket med alt mulig hele ungdomstiden; dupp og flue, dupp og mark, bunnmark, spinnere og sluker gikk det mest i.

Min første runde med fluestang ble med broren min i en smålaks-elv i Trøndelag, og fikk faktisk laks på tørt der. Fluestanga ble stort sett lagt bort etter den turen og de neste ti-femten årene ble det ikke så mye fisking da jobb og familie tok mye tid.

For ti-tolv år siden bestemt en kollega og jeg oss helt plutselig for at vi skulle bli fluefiskere. Jeg husker ikke helt hvorfor vi fant ut dette da, mulig vi så en film og ble litt ivrig på å prøve dette ut. Denne artikkelen baserer seg på hva vi gjorde og kanskje hva jeg skulle ønske vi hadde gjort eller visste som nybegynnere innen fluefiske.

Det aller første man bør gjøre er å melde seg inn på Fluefiskesiden. Her sitter det mange fluefiskere klar til å hjelpe de som starter opp. Bruk forumet og spør om alt mulig, eller søk etter lignende spørsmål. Ikke vær redd for å spørre – alle har vært nybegynnere.

Fluestang, line, snelle og fortom

Fluestang

Når du har fått litt innføring i fluekasting, vil du ha litt bedre forutsetninger for å velge bra utstyr, men den første stangen du kjøper er det ikke sikkert du kommer til å bruke så lenge. Kanskje spesielt om du velger litt rimelig i begynnelsen. Jeg nevner ingen merker, men det finnes nesten ikke direkte dårlige stenger. Men kjøper du en stang til 200 kroner, så får du en stang til 200 kroner for å si det slik. På den andre siden, en stang til 10.000 kroner er ikke nødvendigvis verd 10.000 kroner (kanskje spesielt for nybegynnere), og man kan fint få en like «bra» til halve prisen. Stangen du vil ha er gjerne 9 fot. Det finnes andre lengder som er ganske vanlig, men dette er soleklart den mest brukte lengden. Stangaksjon som er bra for nybegynnere er de som jobber litt ned i klingen, dvs. ikke rene toppaksjonsstenger. De fleste nybegynnersett er gjerne slik, det samme gjelder rimeligere stangserier som er myntet mot nybegynnere.

Flueline

Flueliner (og dermed stenger) kommer i forskjellige vektklasser (baserer seg på vekten til fluelinen), og for ørretfiske er det klasse 5 som passer best. Du skal ha en såkalt Weight Forward (WF) flyteline. Klumpen bør være mellom 9 og 10 meter. En konsentrert klumpvekt gjør det lettere å lære å kaste, man får lettere høy linehastighet og føling med utstyret når dobbelttrekket skal læres. Velg en type line som passer til variert ørretfiske, dvs en line hvor vekten ligger mot midten og bakre del av klumpen.

På bildet her er eksempel på formen til en WF-line. Man har en klump (belly) og en running line. Noen ganger måles klumpen uten front- og baktaperingen.

Fluesnelle

Sneller er kanskje ofte bare en plass man oppbevarer linen, men bremsen kan være viktig at er jevn og fin. Snellen bør være tilpasset stangen, i alle fall slik at du har plass til linen og backing. Man kan få ekstraspoler til sneller hvor man har forskjellige liner på. På den måten er det lettere å bytte line på stangen under praktisk fiske.

Fortom

Bortsett fra fluer, som vi kommer tilbake til, må du ha fortomsmateriale. Det er det du setter ytterst på fluelina og som flua skal festes i. Man benytter såkalte taperte fortommer. De går fra ganske tykk diameter og ned til en tynn spiss. Man kan lage disse selv, men det er like greit å kjøpe en ferdigtapert fortom. For å unngå at man kjøper så mange slike, og at fortommen slår fint over under kasting, benytter man i tillegg en fortomsspiss ytterst. Da tar man av denne hver gang man bytter flue, så slipper man å kutta av den taperte.

Jeg bruker vanligvis 9 eller 12 fots taperte fortommer (laget av monofilament) i 4x (tykkelsen på tynneste delen). Deretter setter jeg på 40-70cm med 4x spissmateriale, og deretter 1-2 meter 5x spissmateriale. Spissmaterialet kan være monofilament eller fluorocarbon, hvor sistnevnte er mer usynlig og synker fortere. I begynnelsen kan en såpass lang fortom kanskje være litt vanskelig å kaste med, men om du begynner med 9 fot tapert 4x og en meter 5x spiss går det nok greit.

Jeg har også hørt mye skryt om polyleader i stedet for fortommer av monofilament. De nye typene er visst veldig gode og lette å håndtere, og slår over kjempebra.

Hva skal man velge?

Det finnes ferdige sett med stang, snelle, line og backing. Bruker du rundt 2-3000 kroner på et slikt sett, så får du veldig bra utstyr. Det finnes rimeligere sett enn dette også (og ikke minst dyrere), selvfølgelig, og man bør jo også velge basert på egen lommebok. Man må ikke ha dyrt utstyr for å ha det moro. Dersom du ikke ønsker et ferdig sett, så kan mange butikker hjelpe og sette sammen en pakke til deg. Husk at linen er nesten like viktig som stangen. I begynnelsen er det nok med en stang som kan brukes til det meste av fisking. Mange fluefiskere ender nok opp med mer enn en stang og en line etterhvert, som brukes avhengig av hvordan og hvor man fisker.

Jeg har ofte med meg to stenger, en klasse 4 og en klasse 5. Det er stort sett klasse 4 jeg faktisk bruker,  men den i klasse 5 har jeg noen ganger med ferdigrigget med en streamer eller tung nymfe. Da kan jeg fort bytte fiskestil om forholdene skulle tilsi det. Er det en del vind så er klasse 5 litt lettere å kaste med.

Man kan selvfølgelig også kjøpe brukt utstyr på Fluefiskesiden eller Finn, men da bør en vite hva man er ute etter og hva slikt vanligvis koster. Man bør prøve så langt det lar seg gjøre å teste stangen og linen. Det kan hende en stang fungerer bra, mens linen ikke passer helt. Da kan man prøve en annen line. De fleste spesialbutikker lar deg stort sett prøve stengene før kjøp, det kan kanskje være litt vanskelig hos de større kjedene.

Vadere og annet utstyr

Vadere

I tillegg til stang, snelle, line og fortom er det mer utstyr som må kjøpes inn. Vadebukse og vadesko er nødvendig å ha, spesielt i elv. I skogen og marka kan du slippe unna med bare støvler/sko, men vadere er likevel anbefalt. Da har du sjansen til å komme deg litt ut på vannet eller elven, og slipper å tenke på skogen bak, samt at du kanskje kommer deg nærmere fisken. Husk bare, fisken kan like gjerne stå heeelt inne ved land som midt utpå vannet. Når jeg fisker i skog og mark, så er det egentlig utrolig sjelden jeg faktisk vader uti vannet – det skjer strengt tatt aldri. Vadere er uansett kjekt å ha på de gangene man plumper litt uti myra, må sette seg ned mens man fisker, eller må krysse en bekk eller lignende. Her er det lommeboken som bestemmer hva du velger. Rimelige vadere holder også vannet ute, men det er ikke sikkert pusteegenskapene er veldig gode eller at de varer så veldig lenge. Blir det mye gåing og svetting er det nok lurt at de har greie pusteegenskaper. Bestem deg for hvor mye du skal bruke og velg ut i fra det. Vadere med glidelås er ganske kjekt, og det finnes midjevadere som jeg liker å bruke i de varmere periodene – de kan man også fint bruke i bellybåt.

Vadesko med filt under er kanskje bra på våte steiner, men i gress og mose blir de fort glatte. Blir det mest fisking i marka, kan sko med gummisåler av noe slag være lurt å se på i stedet for filt. Det finnes vadesko som lar deg bytte mellom filt og gummi.

NB! Husk å tørke vaderne skikkelig etter fisketuren. Vreng dem også slik at innsiden (svetten/kondensen) får tørket helt. Blir de liggende fuktig så vil de ødelegges fortere, i tillegg til at de vil lukte forferdelig etterhvert (true story).

Flytemidler

Flytemidler til fluer som skal flyte er veldig viktig. Her finnes det mye rart, og mye som er direkte skadelige for naturen. Prøv å unngå disse vidundermidlene som omtrent får en stein til å flyte. I stedet vil jeg nok anbefale feks Dry Magic fra TMC, som man bruker små mengder av på fluene, tilogmed de av CDC. Det finnes CDC oljer og dry gel som også går fint å bruke. I tillegg bør man ha en risteboks med tørrfluepulver (finnes også slike med børste, de er fine). Man kan også ha en liten flik med Amadou som man klemmer våte fluer i og som absorberer fuktigheten, kanskje etterfulgt av en runde i risteboks og litt gel på etterpå.

Annet

Andre ting som kan være lurt å ha er håv (m/ vekt), fluebokser, fortomsklipper, krokutløser, polaroidbriller og kul caps. En veske eller vest til å ha utstyr i kan også være greit. Jeg har hatt sånn hip-bag til utstyr, men har helt gått bort fra det og bruker kun vest nå. Fluelinen hadde en tendens til å feste seg i denne bagen, men hva man bruker er bare smak og behag. En sekk på 20-40 liter til å ha med på dagsturene bør også ordnes, da det kan være kjekt å ha med ekstra tøy, kaffe, mat, godis og andre ting som man kan trenge på turen.

Vadejakke eller en vanlig regntett jakke er bedre enn bare skjorte når det pøser ned.

Bellyboat

Noen ganger kan det være vanskelig å kaste på fisk som vaker langt ute på vannet, eller inne ved land med mye og tett vegetasjon. Da kan bellyboat, flytering, være løsningen. Dette er en liten oppblåsbar «båt», som man sitter i og padler med svømmeføtter på bena. Da kan man få fisket av store områder ganske så enkelt, og man kan ofte padle ganske nært vakende fisk. Det er et veldig behagelig fiske, der man sitter og koser seg. Husk at det kan være kaldt i vannet, så ha på godt nok tøy under vaderne.

I tillegg til at man når fisk som vaker lengre utpå så kan man også fiske effektivt og mindre forstyrrende på fisk som ferdes langs land og er lettskremt. Man sitter altså utpå og fisker inn mot land.

Det kan være veldig lurt med en form for redningsvest, man vet aldri når uhellet er ute. Mange bellyboater har flere kammer, så selv om ett får hull så er det andre som holder den siden relativt flytende.

Selv om man sitter ganske høyt, så er det likevel litt vanskeligere å kaste i bellyboat. Man sitter jo og har ikke noe fotfeste. Det tar derimot ikke lang tid før du er like inne i kastingen som på land.

Husk at bellyboat ikke er lov å bruke overalt, og hvis det står noe slikt som «tillatt med en stang fra land», så er det ikke lov med båt. Noen steder er det eget fiskekort for bellyboaten.

Kjøpe eller lage fluer selv

Mange synes fluebinding gir en ekstra dimensjon til fisket sitt, men man kan finne det meste til salgs også. I begynnelsen vil man kanskje miste en del fluer i busker, steiner og passerende biler, så kanskje ikke lurt å kjøpe de dyreste. Man finner mye på nett, men har du en butikk i nærheten så bruk den. Der kan man i tillegg til utstyr og fluer, også få mange gode råd og hjelp til alt mulig. Har du ikke en i nærheten, så ta en telefon til en av de kjente – det vil du ikke angre på.

Skal man prøve å lage fluer selv, kan det være lurt å ta et innføringskurs i fluebinding. Det er derimot lettere å lære seg selv å binde enn å kaste med flue, så det er ikke like nødvendig som kastekurs.

Man kan investere i et lite nybegynner-sett til rundt 1000-lappen som inneholder det viktigste: verktøy, kroker og litt materialer.

Butikkene vil ofte være veldig behjelpelig med å plukke ut riktig utstyr og materialer om de vet hvilke fluer du helst vil binde i begynnelsen.

Dersom du er ganske bestemt på å begynne med fluebinding, vil jeg nok ikke anbefale de aller billigste stikkene (som ofte er med i start-sett). De har som regel store kjefter i dårlig materiale og ødelegges fort. Legger du i en tusenlapp (eller mer) i stikke,  så får du en god som varer. Trådholder og sakser bør også være av litt kvalitet. Andre materialer tar du etter hvert som behovet melder seg.

På Fluefiskesiden og nettet generelt finner man mye hjelp til å komme i gang med binding, og ikke minst inspirasjon. Tonnevis med instruksjoner og steg-for-steg-videoer finnes.

Fluearter

Her kan du lese litt om de viktigste fluene. Anbefalte fluer finner du under disse. Entomologi (læren om insekter) er også en veldig morsom del av dette, og det tar nok ikke lang tid før du kaster rundt deg med latinske navn på fluer! Du finner link til Klekkedatabasen med mer utførlig informasjon, og link til Fluedatabasen for imitasjoner:

Døgnfluer

Døgnfluer har samme rutine hvert år, og det er ofte disse fluefiskeren venter på og planlegger etter. Bestemte uker dukker de forskjellige døgnfluene opp, og mange av disse får de store fiskene til å komme opp og vake. Det liker vi. På stille vann er nok marginata, vespertina og vulgata de viktigste døgnfluene. I elv er det rhodani, aurivillii, ignita, danica mm.

Du kan lese mer om døgnfluer i Klekkedatabasen.
Imitasjoner av døgnfluer finner du i Fluedatabasen.

Mygg

Mygg (fjærmygg, ikke stikkmygg altså) har man egentlig stort sett hele sesongen, men kanskje mest på vår og høst, og du finner dem overalt. Det aller beste myggfisket vil du kanskje oppleve en uke eller to etter isen har gått.

Du kan lese mer om mygg i Klekkedatabasen.
Imitasjoner av mygg finner du i Fluedatabasen.
Her kan du finne en flott artikkel om magisk myggfiske.
Og her er en artikkel om buzzefiske (myggpupper).

Maur

Maursverminger kan man komme over flere ganger i sesongen, og selv om de ofte er konsentrerte over få dager er det mange typer maur der ute så sjansen for å se flyvemaur er stor. Maur har en tendens til å havne på vannet selv når det ikke er sverminger, da de krabber overalt. Trær med grener som henger over vannet finner du fort ørret rundt. De har nok lært seg at der plopper det nedi en og annen maur som har mistet fotfestet.

Du kan lese mer om (skogs)maur i Klekkedatabasen.
Imitasjoner av maur finner du i Fluedatabasen.

Stankelbein

Stankelbein er fisk veldig glad i, og spesielt på høsten er imitasjoner av disse fluene ofte førstevalget mitt. Dette er fluer som fort havner på vannfilmen og får stor fisk til å vake. Det er en fantastisk flue som jeg også ofte bruker når det ikke skjer noe, og slapp og tverr ørret tar denne som om det var lørdagsgodis. Om jeg bare kunne hatt en eneste flue i flueboksen min, ville imitasjoner av stankelbein fylt den til randen.

Du kan lese mer om stankelbein i Klekkedatabasen.
Imitasjoner av stankelbein finner du i Fluedatabasen.

Vårfluer

Vårfluer vil man nok møte på forskjellige steder. Ofte imiterer man puppene, som kan være av typen som svømmer inn til land for å klekke, eller som bare stiger opp og klekker med en gang. Fisk tar både pupper og voksne insekter ganske så hardt, så forvent at du kommer til å skvette til en gang eller to.

Du kan lese mer om vårfluer (grandis) i Klekkedatabasen.
Imitasjoner av vårfluer finner du i Fluedatabasen.
Her er en artikkel om vårfluepuppe-fiske.

Øyenstikkere/vannymfer

Øyenstikkere og vannymfer er fisken glad i, spesielt nymfene til disse. Imitasjoner av de voksne øyenstikkerne er vanskelig, men vannymfene er fullt mulig å imitiere. Fisk går til ekstreme lengder for å få tak i disse godbitene, og jeg er ganske sikker på at jeg har sett fisk som har klasket i land et par ganger. Fisken går veldig nært land og prøver seg på disse når de sitter i sivet eller på torvkanten, men jeg har også sett ørret ta digre øyenstikkere midt utpå vannet i fart i lufta. Jeg har sett 300-grams fisk med 4 digre øyenstikkere i magen, så de spiser vel omtrent til de kreperer.

Imitasjoner av libeller og vannymfer finner du i Fluedatabasen.

Fisk

Ikke en «flue», men fiskeimitasjoner er også greit å ha i boksen. Er det ikke noe insektsliv og vaking, kan man jo prøve streamere på forskjellige plasser. Ørret som «går over» til fiskediett har en tendens til å bli veldig store ganske fort. Følg med langs land om du ser småfisk (feks ørekyte), da er det ikke dumt å fiske av områder med imitasjoner av dette.

Imitasjoner av byttefisk finner du i Fluedatabasen.

Anbefalte imitasjoner

Når det kommer til imitasjoner, er det ca en million å velge mellom. Alt kommer helt an på hvor du skal fiske og når.

Fluedatabasen her på Fluefiskesiden inneholder imitasjoner av insekter og andre byttedyr, laget av medlemmene selv. Her er det mye flott. I tillegg finner du inspirasjonstråder på forumet. Klekkedatabasen inneholder informasjon om selve insektene og byttedyrene. Når klekker de, hvor kan man finne de osv.

Jeg har satt sammen to «bokser», en for stille vann og en for elv, med anbefalte imitasjoner hentet fra Fluedatabasen. Om du ikke lager fluene selv, så kjøp noen som ligner mest mulig. Har du disse fluene i boksen din kommer du svært langt i begge habitat:

[sbsfly ids=1,270,497,626,451,159,147,665,6,222,471,652 h4=»Boks for stille vann» classname=»flybox»]

[sbsfly ids=444,449,326,664,534,517,490,445,336,505,515,646 h4=»Boks for elv» classname=»flybox»]

Fisking

Fiskeplasser

Når man har kjøpt inn utstyr og fluer, så skal man jo helst fange litt ørret også. Å finne vann eller elv kan være litt tungvint i begynnelsen, dersom man ikke allerede kjenner til noen. Etablerte fluefiskere deler nok ikke go-plassene sine velvillig, men har man kompiser så er det jo fort å få tips og råd om steder å besøke. Uansett gjelder det å gjøre litt research, og så prøve seg frem. Bruk internet og kart for å finne interessante steder. Man har selvfølgelig veldig lyst til å fange fisk, men man bør bruke oppstarten til å gjøre seg erfaringer med både kasting, fluevalg, steder og fiskemetoder. Det kan kanskje være greit å begynne i vann med mye småfisk, da får man i det minste øvd seg på kasting, presentasjoner og tilslag.

Det finnes flere godt kjente steder (kanskje først og fremst elver), men der er det ofte enten fullt av folk eller veldig dyrt å fiske (eller begge deler). Husk at i mange tilfeller må man gå litt for å komme til de beste stedene, selv om det selvsagt finnes fine plasser man kan kjøre til.

Mange drar jo også utelands for å finne flotte trofe-fisker, som Kola, New Zealand og Island, men det finnes mange fine steder i Norge også som kan gi flotte fiskedager.

Hvor man finner fisk

Det er viktig å gjøre seg litt kjent med hvor i vannet man kan forvente å finne fisk. Selv om den stort sett er overalt, er det mange vann som har sine hotspotter for fisk. Og fisk står som regel ikke lengst mulig ut i vannet. De største fiskene jeg har fått i vann har stått mellom 0 og 3-4 meter fra land. Jeg har fått ørret på 2 kilo som har stått 50 cm fra land.

Ørret er mestere på å plassere seg der de finner mest mat. Er det feks litt vind som driver insektene til et bestemt sted på vannet, så vil ørreten merke seg dette og plassere seg tilsvarende. På samme måte så vil de fort finne ut de beste plasseringene i forhold til strømmer i elver og hvor mat kommer drivende.

Ørret etablerer territorier og passer godt på dem. Har man sett en luring vake en dag i en fin vik, så finner du den fort igjen der dagen etterpå. Mindre fisk jages fort bort fra plasser som holdes av større fisk. Ørret være veldig stasjonær, altså at den har sin plass hvor du kan finne den igjen dag etter dag, til og med fra år til år.

Beitemønstre og plassering ved fiske

Før du begynner å fiske, observer vannet litt. Ser du en fisk som vaker, så pass på at det ikke står en annen fisk der du går ut for å kaste. Plasser deg slik at du klarer å kaste til fisken, men også slik at du gjør minst mulig ut av deg under kasting. Det er ikke om å gjøre å vade mest mulig, men noen ganger må du kanskje det for å få plassert deg. Det er derimot utrolig sjelden jeg vader ut i de vannene jeg fisker nå, stort sett klarer jeg å fiske bare fra land.

Ørret holder seg ofte i et område, og har gjerne en rute den følger mens den beiter, frem og tilbake flere ganger. I elv er det kanskje oftere fisk som står på akkurat samme plass og beiter, siden mater som regel kommer drivende til den der. Ikke plasser deg i ruten til fisken. Er fisken aktiv, så legger man fort merke til om den har en rute. Da trenger man ikke å kaste på vaket, men kanskje heller der man mener fisken kommer om litt. Ofte ser man aldri noen rute og står bare og venter på vak. Ser man vak, så kast mot det. Fisken er gjerne i nærheten da. Noen ganger kan man også se på vaket hvilken retning fisken har, og da kan det være lurt og plassere fluen i forhold til det. Her det aldri noen fasit, og erfaringer kommer etterhvert. Man må rett og slett prøve og feile. Og ikke vær redd for å feile. Jeg har selv stått for lenge og «observert», og til slutt har fisken rett og slett funnet på andre ting enn å vake der den gjorde det. Noen ganger må man bare sjanse, og så heller analysere i ettertid – altså være litt mer etterpåklok enn klok.

Når jeg ser en fisk som vaker nært land går jeg som regel 10-15 meter til høyre for den, står på land og kaster langs land mot den. Om vegetasjonen tillater det. Må jeg nærmere, går jeg veldig forsiktig ut og setter med på kne før jeg kaster. Det kan også hende jeg går til venstre for fisken dersom det er nødvendig og kaster baklengs på fisken. Er det fisk som vaker litt lengre ut, må man bare prøve å finne en posisjon som tillater å kaste på den. Se etter åpninger i skogen bak, kanskje det er en plass som tillater mye baksleng der. Kanskje det er åpninger i skogen som gjør at du må stille deg slik at du må kaste baklengs. Er man veldig flink til vannkasting, er det mye lettere å finne riktig posisjon. Da er man ikke avhengig av plass bakover, og står ganske fritt til å velge ens plassering.

Dersom du bruker bellyboat vil det samme gjelde som på land; finn vakende fisk, se om du finner en rute den følger og pass på å ikke padle inn i eventuelle ruter de har. Når jeg fisker fra bellyboat, fisker jeg veldig ofte inn mot land. Fisk er ikke nødvendigvis langt utpå, så jeg padler ut litt og ser etter vak. Ofte ser man vakene langs land. Noen ganger er det jo fisk utpå også, og da er det jo kjekt at man er i bellyboat; man når dem og man kommer seg fort frem.

Velg riktig imitasjon

I tillegg til å se at fisk vaker og går her eller der, så er det kjekt å vite hva den faktisk spiser slik at man kan sette på riktig imitasjon. Ørret kan være veldig selektiv, det vil si at har den fått smaken på maur er det ikke sikkert den tar den fine myggen som kommer over den. Følg med på vakene, se på overflaten og i luften. Fang gjerne insekter og sammenlign med imitasjoner i boksen din. Har man ikke en som ligner veldig, så sett på det nest beste i størrelse og fasong. Husk at ørreten er ikke verdens smarteste dyr, presentasjon av fluen kan være vel så viktig som imitasjonen. Flaks er uansett en såpass viktig faktor at man må bare prøve med det man har.

Vak

Ørreten kan også noen ganger ha en «rytme» på vakingen sin som man må treffe, kanskje spesielt i elv. Man kan se at ørreten tilsynelatende lar noen fluer passere over den uten interesse, mens andre av samme type blir tatt. Hvis fluen din ikke kommer over den når den har tenkt å spise litt, så tar den ikke.

Vakene kan komme i mange fasonger. Alt fra skikkelige plask-vak til små regndråpe-vak. Dersom du ikke ser fisken, kan det være veldig vanskelig å bedømme størrelsen på den basert på vaket. Jeg har fått fisk over kiloen som har vaket som en bitteliten dråpe, og jeg har fått fisk under halvkiloen som har bråket som en diger murstein. Det kan altså gjemme seg en finfin fisk bak veldig forsiktige vak, så ikke la vær og prøve selv om det ser smått ut. Noen ganger er man mer sikre i sin bedømmelse av størrelse enn andre, så det er litt situasjonsbetinget. Flytter fisken mye vann, man ser det tydelig på ringene etter vaket, så er det ofte stor fisk.

Vak kan også hjelpe til med å bestemme hva slags insekter fiske tar. Store insekter som de største døgnfluene og vårfluene og stankelbein blir ofte tatt veldig hardt med skikkelige plaskevak. Små fluer som mygg og små maur blir kanskje tatt mer forsiktig.

Fisking under vann

Dersom du fisker under vann, feks med streamere eller nymfer, så vær oppmerksom på at fisk tar veldig hardt. Ofte mye hardere enn på overflaten, sannsynligvis fordi under vann får de større fart enn over og kanskje fordi de tar en skikkelig kjapp sirkelbevegelse med hele kroppen idet de tar. Jeg kjører som regel 4x på spissen da, noen ganger 3x på de største fluene.

Selv om man fisker under vann, kan man gjerne kaste på vak da også. Dersom jeg fisker av områder (flere kast som tilsammen dekker et større areal) og jeg ser vak, er det sjelden jeg bytter stang eller flue. Da kaster jeg som regel det jeg har på mot vaket. Fisk får det aller meste av sin føde under vann, så at de tar noe under vann også selv om de vaker er ikke usannsynlig. Tar ikke fisken, og den vaker igjen, kan det selvsagt fort hende jeg bytter til noe tørt i stedet.

Når man skal fiske av områder med streamer er det lurt å starte med å kaste kort. Man vil jo ikke begynne med å legge linen sin over fisker, da blir de fort skremt. Start med et kort kast. Neste kast litt lengre. Slik fortsetter du før du forflytter deg litt for å ta neste område.

Tilslag, kjøring og landing

Tilslag

Når man endelig har fått en fisk til å ta flua kommer tre spennende situasjoner; tilslag (kroking),  kjøring og landing. Tilslaget må sitte bra. Fisk som tar flua, vil som regel «spytte» den ut når den merker at det ikke er mat etter en liten stund.  Derfor må man sette et tilslag slik at kroken setter seg i fisken. Hvor kjapp eller sen man må være i tilslaget er vanskelig å si, men mange sier at når fisken tar flua sier man «takk skal du ha» eller teller til 3 og setter tilslag. Tilslag er ikke det samme som å røske stanga opp med all makt man her, det beste er å løfte stanga rask og bestemt uten noen spesiell makt.

Kjøring

Når fisken er kroket, skal den kjøres inn og landes. Er det stor fisk, så må løslina inn på snella og videre kjøring gjøres på snella. Da sliter den seg ut på stang og snelle (bremsen). Små fisk kan man forsåvidt dra inn uten å ta lina inn på snella, og kjøre på stang og fingre mens man bare drar inn lina med fingrene. Man holder fisken i press, men ikke så mye at ting ryker. La den gå litt når den vil, og sveiv eller dra innover når den roer seg. La den gå litt til om den vil, og sveiv eller dra inn igjen. Gjentas til du kan håve den. Dersom du skal sette ut igjen fisken, så kjør den ganske hardt – altså fort. Ikke bruk for lang tid på kjøringen. Man må tenke på hvor mye press fortommen og knutene tåler. Det kan være lurt å ha tørr-trent på kjøring, ved å sette flua i en busk eller noe, slik at man har en viss formening om presset som kan brukes før ting ryker.

Landing

Det å skjønne når fisken kan håves krever trening. Nå må ting klaffe. Fisken må være ganske medgjørlig og ikke fullstendig bajas. Man holder stangen på skrå bakover/sideveis, og strekker seg ut med håven i andre hånden. Ofte blir fisken ganske medgjørlig når man får den opp i overflaten foran seg, og er da mulig og få i håven. Under håving kan man fort få en vinkel på fortom til fisken eller en annen type press på den som gjør at den faller av kroken. Det er heller ikke vanskelig å dytte fluen ut av kjeften med håven. Så pass på at du ikke håver slik at du dytter i fortommen, håv fisken bakfra eller nedenfra. Håven bør være stor nok slik at fisken går lett oppi den.

Hvorfor får man ikke fisk?

Det er utrolig mange årsaker til at man ikke får fisk, selv om det kanskje vaker mye. Har man riktig flue? Dersom man har funnet en fisk og kaster flere ganger uten at den tar, kan det være lurt å bytte flue. Kanskje en annen størrelse, kanskje en annen farge, eller kanskje en helt annen type? Kanskje man må dra litt i fluen for å skape litt liv, eller la den ligge helt stille.

Om man ser fisk som vaker og som slutter når man begynner å kaste på den, så er det et tegn på at den er skremt. Kanskje har den stukket av, eller bare sluttet å beite i overflaten og står nedi der og er skeptisk. Noen ganger kan det være at fisken blir var fortommen, og da kan det hende man må bytte til en tynnere spiss. Det kan man for eksempel oppleve på blikk stille vann. Vær forsiktig så du ikke får fluelina over fisken, den er veldig synlig. Det er bedre og kaste for kort og så justere på neste kast, enn å kaste for langt og skremme fisken. Og pass at du selv ikke gjør for mye ut av deg i form av bråk og synlighet. List deg i posisjon og sett deg gjerne på kne før eller etter at du har kastet.

I elv er det fort gjort at man får flua til å stripe, det kan være en bevegelse som ikke er ønskelig. Pass på å mende slik at lina ikke drar i flua.

Selv om man ser vak, er det ikke sikkert den tar fluer på overflaten. Den kan for eksempel ta pupper rett under vannfilmen, og når disse tas skyver den på vann slik at det ser ut som vak. Det kan også hende den tar fluer som synker.

Dersom det ikke vaker noe, kan det likevel være lurt og prøve seg frem. Enten ved å legge ut fluer på lure plasser, eller fiske av områder med nymfer eller fiskeimitasjoner. «Ventefluer» er et begrep, og jeg legger ofte ut fluer som jeg har veldig trua på når det ikke skjer stort, som feks stankelbein. Det er en flue som virkelig kan trigge ørreten til å ta, selv om den ikke er i overflate-modus. Maur er en annen som ofte blir satt på i slike situasjoner.

Noen ganger er det rett og slett bare dårlig fiskeføre, og ingen råd hjelper. Man kan velge og vente, da det kan være at man vil oppleve aktivitet senere. Kanskje det må bli litt varmere, kanskje det må regne litt, eller kanskje solen må gå ned. Har man muligheten så ta en kjapp tur til et annet sted og sjekk ut det.

Noen ganger kan det være lurt å utnytte lite aktivitet til kastetrening. Trene på vannkast for eksempel er vel brukt tid. Øvelse gjør mester!

Fang og Slipp (C&R)

Det er mye debatt om fang og slipp, men dersom du skal praktisere dette så gjør det så godt etter «boka» som du klarer. Setter du tilbake fisk vil du jo at den skal ha best mulig sjanse til å klare seg. På forumet finner du flere diskusjoner om dette, men de aller viktigste punktene er:

1. Kroker uten mothake er lettere å få ut
2. Ikke kjør fisk for lenge
3. Bruk knuteløs håv
4. Bruk krokutløser
5. Ha fisken mest mulig i vannet
6. Fukt hender før du tar på fisken
7. Ikke klem på fisken på magen (der er organene), snu den gjerne oppned når du skal ta ut kroken
8. Ikke rør gjellene, de er veldig ømfintlige
9. Skal du ta bilde, så gjør det så raskt som mulig
10. Ikke pump fisken frem og tilbake når den skal slippes, bare hold den til den svømmer

Lykke til

Vi har en serie artikler om skogsvannene gjennom sesongen som er god lesing:

Skogsvannet i April og Mai
Skogsvannet i Juni
Skogsvannet i Juli og August
Skogsvannet i September og Oktober

Husk at du ikke må se deg blind på værmeldinger. Selv om det er meldt vind, så kan det fort bli ålreite forhold innimellom, og mange vann og elver vil ha noen stille partier likevel. Regn trenger man aldri å være redd for, det er ikke uten grunn at vi har noe vi kaller «uværsflua». Noen fluer klekker derimot ofte i strålende sol, så alt er ikke bare lett. Det er bedre å ta en tur for mye, enn å sitte hjemme og sture og angre på hva som kunne blitt. Uansett, så kan du jo få øvd deg på litt kasting!

Lykke til, og bruk forumet på Fluefiskesiden til alt du måtte ha av spørsmål!