Fluefiske fra drivende båt
Tekst og foto: John Kaasa
Hvor mange ganger har du fortvilet stått på land og sett fisken vake som besatt godt utenfor kastehold? Hvor mange ganger har du da ønsket at du hadde hatt en båt slik at du kunne ha fisket på disse vakende skjønnhetene? Men hvor mange ganger har du egentlig forsøkt deg som fluefisker fra båt? Og hvilke erfaringer har du høstet? Jeg kjenner mange som mener at å fiske med flue fra båt ikke er annet enn slitsomt og trøblete. Deres erfaringer er at vind og bølger fører til at båten sjelden ligger der man ønsker. Det er vondt å sitte på tofta og kaste. Snøret blir ei vase i bunnen av båten. Og forsøker man å ankre opp, snurrer båten med vinden og du kan være sikker på at fisken har sluttet å vake for lengst. De fleste gir opp, men det trenger ikke være sånn. I denne artikkelen vil jeg beskrive mine erfaringer med fluefiske fra drivende båt. Praktiske tips om hvordan man kan rigge båten, hvilket utstyr man trenger og hvilke fluer man kan bruke.
Mitt første møte med fiske fra drivende båt fikk jeg under en vennskapskonkurranse mellom lag fra Norge, England og Skottland. Vi var i Førde og skulle fiske i Jølstervann. Jeg fisket sammen med en engelskmann ved navn Baz Reece. Været var mildt sagt grisete. Vinden ulte og regnet pisket. Ute på vannet var bølgene krappe. Dette var vel knapt det man ville kalle idealvær for fluefiske. Jeg var skeptisk, men til min forundring var gutta fra Storbritania svært så blide og optimistiske. Da vi tre timer senere gikk i land hadde jeg fått en leksjon i fluefiske fra drivende båt som jeg sent skulle glemme. For det første lærte jeg at vind og bølger ikke er noen hindring for at fisken skal komme opp og ta fluene. For det andre lærte jeg at rare bustefluer og ”utdaterte” våtfluer i enkelte tilfeller fisker bedre enn naturtro imitasjoner.
Sist, men ikke minst, lærte jeg en hel del heller ufine engelske gloser, etter at jeg hadde kroket min fiskekompis Baz tre ganger i hoderegionen! De to første gangene var han overbærende med meg, men da flua mi satt i nesa hans etter et dårlig utført rullekast, eksploderte engelskmannen i en kaskade av bannskap. Til tross for dette heller ublide møtet med fluefiske fra drivende båt var interessen sådd i meg og de neste sesongene ble i stor grad blitt tilbrakt i båt. Det som fascinerte meg med fluefiske fra drivende båt var muligheten for å dekke store områder på en enkel måte. Dessuten var det en behaglig og sosial form for fiske.
Hvordan det foregår
Prinsippet for fiske fra drivende båt er relativt enkelt. Båten legges på tvers av vindretning og så lar man seg drive med vinden. Ofte benyttes det mer enn en flue på fortommen. Fluene fiskes inn mot båten og legges ut i et nytt kast. Hastigheten på inntrekket varierer fra rolig twisting til raske inntrekk. Man trenger ikke å kaste langt, det er mer matnyttig å kaste mange korte kast. På denne måten vil man kunne fiske over store områder på en effektiv måte. På de engelske øyer er denne formen for fiske blitt bedrevet i årtider og det er blitt utviklet fluer, teknikker og utstyr spesielt beregnet for fluefiske fra drivende båt. Der kaller man teknikken for Loch-style fishing, og den benyttes like gjerne etter villfisk som etter regnbueørret i menneskeskapte reservoarer. For å få full glede av denne formen for fisket er det en del ting man bør gjøre.
Det første er å gå til innkjøp av et drivanker. Et drivanker kan best beskrives som en fallskjerm som henges etter båten. Ved hjelp av drivankeret bremser man farten på båten dersom vinden er sterk. Man kan også bruke drivankeret til å styre båten ettersom hvordan man rigger drivankeret. Drivanker er ikke dyre og kan lettest kjøpes gjennom internettsidene til de største sportsfiskebutikkene i England.
Utstyrstips
En annen lur ting er å kjøpe en planke. Planken legger du på tvers av båten slik at den hviler på begge relingene. Så setter du deg overskrevs på planken som om den skulle ha vært en hest. På denne måten sitter du høyt, kastingen går lettere, du får bedre oversikt og faren for at bena dine sovner etter timer i en forvridd sittestilling på tofta reduseres betraktelig. Faren for ei øm og sår rumpe økes dessverre, men dette kompenseres greit med ei pute, et sitteunderlag eller noe lignende. Tykkelsen på planken får du tilpasse din egen vekt. Gjør du deg skikkelig flid så designer du en helt egne sitteplanke med ryggstøtte, sitteunderlag som er festet til planken samt en foam-bit som du kan feste brukte fluer i. Koster du på deg et par strøk med lakk, har du en sitteplanke som vil vare i årevis. Det er også mulig å kjøpe spesiallagde sitteanordninger i aluminium og med dreibare stoler, men disse er relativt dyre.
Bekledningen er det greit å legge litt tankearbeid i. Selvfølgelig skal klærne være både komfortable og tilpasset været du skal fiske i, men det er et par detaljer det er lurt å huske på. For det første er det nesten en nødvendighet at buksene du bruker er vannavstøtende. Siden du sitter i båten når du fisker, skal det ikke mange trekkene av fluesnøret til før lårene dine er blitt våte. En vest med lommer til fluer og fortom er også greit å ha, men ikke overfyll lommene med all slags remedier. Dette blir bare til hinder under fisket. Selv liker jeg å bruke en forholdsvis lang vest slik at jeg slipper å ha alt av utstyr oppunder armene, men heller nede ved livet. Skotøyet er en viktig detalj. Siden ikke alle båter er like tette, kan det være en fordel å ha noe på bena som holder vannet ute. De fleste av oss har jo lært at gummistøvler ikke er å foretrekke i fall båten skulle kantre, men jeg må med skam medgi at gummistøvler er mitt førstevalg. Det er flere grunner til det, men de to viktigste er at jeg alltid er tørr på beina, og sist, men ikke minst, at det ikke er lisser og snøring på gummistøvler. Jeg kan ikke tenke meg noe mer fortærende enn at fluene havner i ei vase tre meter fra vaket, fordi fluesnøret har viklet seg inn i lissene på skoene. Generell orden i båten er også greit for å unngå slike kjedelige episoder. Rydd mest mulig inn under toftene. Unngå ryggsekker med masse reimer og spenner som fluesnøret kan hekte seg opp i. Er man to personer i båten, er det ekstra viktig å holde orden. Solbriller er en selvfølge både på grunn av sikkerhet, men også for komfort. Det kan heller ikke nevnes for ofte at redningsvest er påbudt når man ferdes i båt. Vil man unngå de store oransje redningsvestene, er en selvutløsende ”pølse” til å ha rundt nakken et utmerket alternativ.
Liner med ulike synkegrader gjør det lettere er det å fiske effektivt der fisken er!
Fin fluebris på et Norskt skogsvann!
Stenger og snører vil alltid være en smakssak fra den ene fiskeren til den andre, så utstyrtipsene jeg presenterer her er kun basert på mine egne erfaringer. Jeg liker å fiske med stenger med litt lengde på. Favoritt stanga er en 10 foter i snøreklasse 6. Jeg bruker ei stang med såpass ryggrad at jeg kan løfte ganske mye snøre opp av vannet dersom en fisk skulle vake et annet sted enn der jeg har fluene mine. Hovedregelen er at ser man fisk, må man fiske på den! En annen fordel med litt lange stenger er at man får spredd fluene godt utover fortommen. Selv fisker jeg med både to, tre og fire fluer på fortommen og da liker jeg å ha litt god avstand mellom dem. Kortere stenger i lettere snøreklasser er også helt greit. Selv bruker jeg stenger i både snøreklasse 3, 4, og 5. Alt avhenger av forholdene jeg skal fiske under.
Når det gjelder valg av fluesnører vil dette også avhenge av fiskeforholdene, men du bør ha et flytesnøre, et intermediatesnøre og et synkesnøre. Om du blir hektet på fluefiske fra drivende båt vil du nok også etter hvert investere i intermediate og synkesnører i forskjellige synkegrader, samt buzzer liner. Av fortomsmaterialer er det en jungel av merker å velge i. Stadig flere sverger til fortom av fluorkarbon. Jeg har også i større og større grad gått over til fluorkarbon. Ofte er de litt stivere enn vanlig mono, og det kan fort være en fordel når man har tre fluer på fortommen. Du unngår en del vas og floker. At bruddstyrken er høy, er heller ikke noen ulempe. Relativt sjelden benytter jeg meg av taperte fortommer. Som hovedregel kjører jeg 3x eller 4x hele veien. Fluene festes til fortommen med kirurgknuten. Lengden på disse opphengerne er litt avhengig av smak og behag, men normalt er de på mellom 5 til 20 cm. Avstanden mellom fluene har jeg som regel på 50 til 70 cm. Det betyr at selve fortommen fort blir på 3.5 meter eller mer. Som sagt er dette måten jeg gjør det på og det finnes mange andre alternativer. Man må jo for eksempel ikke på død og liv bruke tre fluer. Ofte er det vel så effektivt med bare to, eller en. Er været ruskete hender det ofte at jeg går opp på fortomstykkelsen for å hindre de verste fortomsvasene.
Når det gjelder valg av fluesnører vil dette også avhenge av fiskeforholdene, men du bør ha et flytesnøre, et intermediatesnøre og et synkesnøre. Om du blir hektet på fluefiske fra drivende båt vil du nok også etter hvert investere i intermediate og synkesnører i forskjellige synkegrader, samt buzzer liner. Av fortomsmaterialer er det en jungel av merker å velge i. Stadig flere sverger til fortom av fluorkarbon. Jeg har også i større og større grad gått over til fluorkarbon. Ofte er de litt stivere enn vanlig mono, og det kan fort være en fordel når man har tre fluer på fortommen. Du unngår en del vas og floker. At bruddstyrken er høy, er heller ikke noen ulempe. Relativt sjelden benytter jeg meg av taperte fortommer. Som hovedregel kjører jeg 3x eller 4x hele veien. Fluene festes til fortommen med kirurgknuten. Lengden på disse opphengerne er litt avhengig av smak og behag, men normalt er de på mellom 5 til 20 cm. Avstanden mellom fluene har jeg som regel på 50 til 70 cm. Det betyr at selve fortommen fort blir på 3.5 meter eller mer. Som sagt er dette måten jeg gjør det på og det finnes mange andre alternativer. Man må jo for eksempel ikke på død og liv bruke tre fluer. Ofte er det vel så effektivt med bare to, eller en. Er været ruskete hender det ofte at jeg går opp på fortomstykkelsen for å hindre de verste fortomsvasene.
Fluevalget
Fluevalget er som regel et veldig personlig valg, basert på tidligere erfaringer med flua og en dose sunn overtro. Når man opp gjennom årene har sett alle de forskjellige fluene fiskere velger under like fiskeforhold, er det jo et under at noen av oss får fisk i det hele tatt. Så i stedet for å komme med noen bastante påstander om at den ene eller andre flua er den rette, vil jeg heller se på det litt mer generelt. Men først et litt historisk tilbakeblikk. Da jeg startet med fluefiske for mer en 20 år siden, var det min fars fluepreferanser som var avgjørende for mine fluevalg, og i følge fatter`n var det kun March Brown eller til nød Heggli som var noe å satse på. Kort sagt, tradisjonelle våtfluer. Etter noen år oppdaget jeg Lennart Bergqvist sin bok ”Flugfiskebindning på mitt sätt” og en ny verden åpnet seg for meg. Jeg ble oppslukt av nymfer, døgnfluer og andre vannlevende innsekter. Når jeg en gang imellom leste fluefiskeblader fra Storbritannia kunne jeg ikke fri meg fra tanken om at deres fluer var håpløst gammeldags. Men som en klok mann en gang sa: ”hovmod står for fall.” I mine fluebokser i dag finner du mange av de gode gamle mønstrene som Zulu, Butcher, Black Pennel samt en hel rekke britiske fluemønstre som fungerer bra til båtfiske.
Den første flua, som er nærmest stangtuppen, kalles topdropper eller bob fly. Ofte er dette ei flue som er bustete med kroppshackle og god flyteevne. Denne flua vil skape en bølge når den fiskes. På en del fisk virker denne bølgen og bevegelsen i hackelet forlokkende. På mange måter kan en si at topdropperen virker som en attraktor flue. Fluer som kommer inn under denne kategorien er Claret Bumble, Katie Mc Laren og Bibio. Flue nummer to kalles middeldropper. Vanligvis setter jeg på en nymfe av et eller annet slag her. Både Hare`s ear nymph, Phesent tail nymph og Diawl Bach fungerer godt som middeldroppere. Ytterst på fortommen festes det som kalles point fly. Igjen er det ofte nymfer eller våtfluer jeg velger på denne posisjonen. Denne måten å rigge stanga på er ingen fasit. Det hender ofte at jeg fisker med tre nymfer, eller at jeg velger en bob fly og to våtfluer. Det viktigste er dog å ballansere riggen best mulig. En hovedregel her er å ha den tyngste flua som point fly. Særlig gjelder dette dersom du bruker fluer med gullhoder. Hvilke fluer man velger når, er et spørsmål om erfaring og hvilke observasjoner man gjør på vannet..
Ready to go - Vi drar ut!
Nå er stang og båt rigget og vi er klare for å fiske. Vi ror utpå og legger båten på tvers av vinden. Siden vinden ikke er så sterk, velger vi å ikke kaste uti drivankeret foreløpig. Sett deg på planken og pass på at du har vinden i ryggen! Som sagt er det ikke nødvendig å kaste så himla langt. Pass heller på at fluene dine fisker ordentlig når de først er i vannet. Forsøk i størst mulig grad å avfiske området foran båten i vifteform. Du vil nok bli forbløffet over hvor mange fisk som tar fluene dine i løpet av de to tre første inntrekkene, så vær på vakt fra første stund. Også i det fluene nærmer seg båten og du forbereder deg på et nytt kast, er det viktig å være beredt på at fisk kan angripe fluene. Rist gjerne litt i stanga slik at fluene skjelver på vannet før du kaster ut på nytt. Denne skjelvingen utløser ofte hugg fra fisken og det ser ikke ut som om den skremmes nevneverdig av båtens nærvær. Stedene du velger å fiske vil nok i stor grad være de stedene som er heite fiskeplasser uansett båt eller ikke. Nes, odder, grunner, skjær, marbakke, innos og utos er alle giftige steder. En fordel ved båtfiske er at det blir enklere å få avfisket områder som ellers er vanskelig tilgjengelig. Særlig gjelder dette å fiske inn under overhengende trær. Dette er steder fisken elsker å stå på grunn av tilgangen til mat, men også for det den er beskyttet her.
En annen ting du kanskje vil bli overrasket over er hvor grunt fisken kan stå. En vanlig sjuke for folk med båt er at de på død og liv skal midtfjords før fisketuren kan starte. De vet nok ikke hvor mye fisk de har ”kjørt over” på vei ut. Faktisk er min erfaring at opp imot 70% av fisken jeg får fra fiske i drivende båt biter på mindre enn 5 meter fra land. Da er det sikkert en del som spør seg om hvorfor jeg gidder å sitte i båt når fisken er så nære land. Svaret på det er at man i langt mindre grad skremmer fisk som står grunt når en nærmest lydløst kommer sigende inn på den fremfor å forsøke det samme fra land. En vil også ha en større avstand mellom seg selv og fisken. Etter en tids fiske friskner vinden til og siden det nå blir problematisk å hente inn fluene raskt nok fordi båten driver raskere og raskere, velger vi å kaste uti drivankeret. Drivankeret kan festes til båten på forskjellige måter. Noen velger å feste det midt på båten. Selv foretrekker jeg å feste det med en karabinkrok til et tau som er festet både i akterenden og baugen på båten. På denne måten kan jeg raskt endre vinkelen på ankeret i forhold til vinden og slik også styre båten til en viss grad. Når vinden friskner til og bølgene blir krappere er nok mange som velger å avslutte fisketuren, men la ikke slikt vær skremme deg for fisken er der fortsatt, den er bare vanskeligere å få øye på. Nettopp det å holde øynene åpne å se etter vak eller bevegelser som kan avsløre fisk er viktig. I svært mange tilfellene vil en fisk som har vaket ta flua dersom den blir presentert på en ordentlig måte.
Selv i krappe bølger vil fisken i mange tilfeller være klar for å ta fluer som blir fisket tørt eller høyt i vannet.Treffer du ikke fisk i det øvre vannsjiktet er tiden inne for å endre taktikk. Bytt ut flytesnøret med intermediate og få fluene til å gå litt dypere. Noen ganger kan skifte av fluesnøre være nøkkelen til å få fart på fisket. Fisker man to i båten er det derfor lurt om dere starter med forskjellige fluesnører for å se hvilket som fungerer best. I vindvær vil også fenomenet med vindgater inntreffe. Vindgater er de blanke stripene med rolig vann som skapes på en innsjø når det blåser i lengre tid fra en retning. I disse vindgatene samler det seg ofte innsekter som er blitt tatt av vind og strøm. Når insektet møter vindgata treffer den smulere vann og den blir ofte liggende der. Vindgatene inneholder også ofte skum som insektene blir fanget i
Dette vet fisken å utnytte seg av og det burde vi også. Legg båten slik at du får fisket disse vindgatene, og da særlig i sømmen der hvor det rolige vannet møter bølgene. Dette er rene spiskammerset for fisken. Å skulle sette på et synkesnøre er for mange flufiskere en barriere å bryte. Som oftest blir synkesnørene satt på når alt annet virker håpløst. Det er vel da ingen overraskelse at heller ikke synkesnøret kan utrette mirakler. Enden på visa er at synkesnøret havner ennå dypere ned i fiskesakene, før det blir gitt bort til en kompis på jobben som har tenk å begynne med fluefiske. Det er synd, for synkesnører er geniale i enkelte fiskesituasjoner. Særlig benytter jeg dem når jeg skal fiske av marbakken nære land. Ved å ha ei busteflue som flyter et par meter før den dras under av synkesnøret, vil jeg få fisket både tørt og vått. Som nevnt tidligere i artikkelen biter ofte fisken i løpet av de to – tre første inntrekkene, derfor er det fint å kunne fiske tørt på disse fiskene som står nær land. Etter et par meter dras fluene under og da får du fisket på de fiskene som står i marbakken på en effektiv måte.
Når det går trått
På blanke varme dager kan fisken være vond å komme i kontakt med. Synkesnøret kan da være medisinen som redder fisketuren. Selv om det er varmt og ikke ett vak er å se, så er det jo ingen tvil om at fisken er der ett eller annet sted. Med synkesnøret kan man komme seg ned til dit hvor fisken er. Et lurt triks er å telle mens man lar fluene og snøret synke. Start inntrekket når du har telt til fem. Treffer du ikke fisk der, starter du neste inntrekk når du har telt til ti, femten og så videre. På denne måten kan du til en viss grad finne ut hvilket dyp fisken står på. Ofte vil fisk oppholde seg på omtrent samme dyp på grunn av trykk, temperatur og mattilgang. Når fluene bringes opp fra dypet og man forbereder seg for et nytt kast er det en metode du bør prøve som kan være fantastisk effektiv. Den kalles ”The hang”. I prinsippet lar du fluene henge helt statisk, før du twister inn litt snøre. Så lar du fluene henge igjen. Du kan sammenligne det litt med å ta en heis fra første til tiende etasje og at du stopper for hver etasje. Vær forberedt på hugg som kan rive stanga ut av hendene dine! For å få full kontroll over dybden jeg lar fluene mine henge i, har jeg merket synkesnørene mine. Dette har jeg gjort ved å surre fire-fem runder med bindetråd, coated med Aquasure, for hver meter de siste seks metrene. På den måten vet jeg hvilket dyp fluene mine er på og hvis jeg får kontakt med fisk på 3 meter, vil jeg la fluene mine henge der også neste kast. Noen tror at det å fiske med synkesnøre innebærer at man må bruke andre fluer enn det man ville gjort ellers. Etter min erfaring stemmer dette ikke. Jeg bruker som regel akkurat de samme fluene som jeg bruker til flyt eller intermediate. Den eneste forskjellen jeg gjør er at jeg ofte bruker fluer med påfugl i kroppen når jeg fisker med synkesnøre. Grunnen er rett og slett at jeg for noen år siden leste en artikkel hvor forfatteren sverget til fluer med påfuglkropp til synkesnørefiske. Om teorien holder stikk vites ikke, men forfatteren virket så overbevisende at jeg ikke tar noen sjanse.
Fluefiske fra drivende båt forbindes kanskje for de aller fleste med ørret, men faktum er at metoden fungerer overalt hvor man kan sette en båt på vannet og hvor det er litt vind. Selv har jeg fanget både ørret, harr, sik, røye og abbor med denne metoden. Også på fjorden kan fluefiske fra drivende båt brukes med hell, både etter makrell, sjøørret og ikke minst havabbor. Så min oppfordring er at du neste sesong forsøker deg med fluestanga fra båten.