Det har seg sånn at jeg det siste halve året har tilbragt en helg i måneden på Høgskolan i Skövde. Her har jeg videreutdannet meg innenfor trafikklærer yrket. Torsdagen før jeg skulle dra den siste turen var sent i april og det var verre en noen gang å måtte dra fra familien. Og sist men ikke minst; vårfisket på skauen….. Etter mye banning og sverting kom jeg på at “det kan jo hende at det finnes fiskemuligheter i Sverige også”. Med dagens i overkant altoppslukende sosiale medier regnet jeg med at svaret ikke var langt unna og det skulle det vise seg å ikke være heller.

Etter å ha lagt ut noen forespørsler hos våre svenske naboer, både på PM og i diverse svenske facebook grupper, haglet det inn med diverse forslag. Jeg hadde diverse å velge i mellom, men til slutt havnet jeg på det som lå nærmest Skövde. Valget falt på Baltak en elv som ligger innunder Hökensås Sportsfiske.

Jeg kastet meg i bilen fredag litt over klokken 12.00 og satte kursen mot Sverige. Turen over til våre gode naboer i øst går radig siden vi har fått flotte veier fra Oslo til grensen. Svenskene har hatt flotte veier videre fra grensen, siden tidenes morgen, så den svenske delen av reisen går som en drøm.

Når jeg kommer kjørende inn på parkeringsplassen ser jeg det kommer en fluefisker i mot meg med en fisk som ser ut som den er i overkant av en kilo. Jeg kjenner at jeg drar på smilebåndet. Det er liksom noe som ikke stemmer helt, men jeg klarer ikke helt sette fingeren på hva.

Vel ute av bilen snur denne personen seg i mot meg og gliser fra øre til øre. «Det blev fisk i dag ochså» smeller det ut av den svenske fluefiskeren. Etter en lengre samtale blir jeg fortalt at han er oppsynsmann og har akkurat vært og hentet seg middag i elven. Han har fått 5 fisker over en kilo denne dagen og virker særdeles fornøyd med seg selv. Han viser frem flueboksen og forteller med stor entusiasme om hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Alt jeg er vant til å fiske med er det tydeligvis bare å legge igjen i bilen. Fellesnevneren for det som er bra er fluoriserende i fargene, orange, rosa, grønn osv. Flueboksen ser ut som et eneste stort sirkus. Svensken fortalte videre at det hadde vært dårlig med klekkinger de siste dagene, og at det var streamer og nymfer som gjaldt. Fisken veide forresten 1,7kg….

Han følger meg inn i en liten bod hvor jeg kan kjøpe fiskekort, med både plastlomme og strikk. 330,- dagen koster det å fiske i Baltak. Det finnes en hel drøss med varianter, alt fra årskort til bare noen timer på ettermiddagen. Ettersom jeg ble litt tatt på sengen av denne svensken med orange vadejakke med en gang jeg kom, er det først når jeg kommer ut av denne lille boden med fiskekort automat at jeg ser at det rett ved siden av boden ligger et oppdrettsannlegg. Inne i anlegget er det flere store basseng hvor det både hopper og spretter fisk. Noen av dem hopper nesten ut av tanken og lander på gresset, men redder seg i siste liten.

Jeg går tilbake til bilen, rigger stang og får på meg bunaden før jeg går ned til elven som renner rett forbi/igjennom dette oppdrettsanlegget. Når jeg kommer ned til elven ser det ut som en helt normal elv. Jeg bestemmer meg for å rigge opp med en nappindikator av orange ull fra New Zealand og en chartreuse Copper John. Jeg fisker av noen strømkanter uten noe hell før jeg går litt nedstrøms for å unngå andre fiskere. I den øverste delen av elva, altså 50 meter på nedsiden av oppdrettsanlegget er det folksomt.

Nå finner jeg en liten koselig plass hvor det også er fine strømkanter. Etter en liten halvtime med tsjekkisk nymfing og noen litt lengre kast med indikator, kjenner jeg et rykk i fortommen. Jeg gjør et kontant tilslag og umiddelbart velter det seg en fisk i overflaten der jeg viste nymfen var. Etter halvannet sekund faller fisken av. Slukøret setter jeg meg ned i gresset for å komme meg over nederlaget og ta en liten pause. Mens jeg sitter her kommer det to svensker gående på den andre siden av elven. Elven er ikke mer en cirka femten til tyve meter bred, så jeg bestemmer meg for å se litt på hvordan de fisker. De drar frem hver sin stang rigget med grønn line og orange flue,  stiller seg opp rett ved siden av hverandre og denger løs ut i elva. Jeg bestemmer meg for å bytte fluer og rigge litt annerledes. Ikke før jeg rekker å få øynene ned i boksen skvetter jeg til av et høyt rop: “ FISH ON!!!!!!!!!!!”  På den andre siden av elven utspiller det seg noe av de mest komiske jeg har sett siden jeg så meg selv på film da jeg fikk min første ørret i marka for noen år tilbake. Den ene svensken kjører fisk så man skulle tro det sto om livet. Den andre svensken river frem mobilen og filmer. Ikke fisken eller kjøringen, neida han har bestemt seg for å intervjue vennen sin, mens han kjører fisk. «Ey fett mannen, hur mår du nu? Faen hva fett!!!!» Når fisken kommer på land kaster «journalisten» seg ned i gresset og ruller rundt mens han har årets latterkrampe.

Etter noen minutter har jeg kommet meg over hendelsen og bestemmer meg for å nymfe litt mer. Etter kort tid smeller det til for andre gang og denne gangen sitter fisken godt nok. Det er ikke mye sprelling og det er noen sekunder hvor jeg lurer på om det er harr jeg har fått. Fisken står bare helt stille og vil ikke flytte seg noe særlig. Plutselig virker det som den gir opp og blir med inn. Ut med kroken, et lite bilde og tilbake i elva med den. Det er en regnbue ørret på 1,1kg med en stygg skade på den ene siden av leppen. Litt kjipern å få en skadet fisk som første. Ingen god opplevelse, men glad for å i alle fall ha fått noe. Etter en liten stund faller mørket på og jeg bestemmer meg for å sette kursen mot hotellet for å sove så jeg er klar til eksamen dagen etter.

Jeg bestemmer meg for å ta en tur innom campingen som ligger i hjertet av Hökensås Sportsfiske. Her finnes det både hytter og en liten fiskesjappe hvor man får kjøpt alt fra haspel utstyr til diverse fluefiskerelaterte ting. En av de ansatte forteller meg nok en gang at det er rosa, oransje, gult og div annet som funker. Men denne gangen nevnes også noen av de fluene jeg allerede har – til min store glede. Jeg bestemmer meg for å kline til og kjøper noen diskokuler med krok på.

Tilbake i elven går jeg igjen nedstrøms for å komme unna alle de andre fiskerne som ser ut til å foretrekke å stå nærmest der oppdrettsfisken blir sluppet ut av anlegget. Jeg rigger opp samme nappindikatoren som dagen i forveien, denne gangen med to nymfer under. Jeg bestemmer meg for en Copper John i svart og en vårfluepuppe. Noen kast uten noe særlig action og jeg går litt lenger nedstrøms. På tredje kastet på den nye plassen ruller det en fisk over nappindikatoren. Hva i svarte!!! Her serverer jeg to nydelige nymfer også velger fisken og ta den oransje nappindikatoren min. Jeg har jo ikke sett et eneste vak siden jeg kom hit. Noe satt ut av episoden tusler jeg enda litt lenger nedstrøms og det slår meg, at bortsett i fra en i hjel tråkket og gjørmete sti som går på begge sidene av elven, er det egentlig ganske fint her.

Fjerde kastet på det nye stedet ser jeg nappindikatoren flytte seg litt, jeg klarer å la være med å gjøre tilslag, og før jeg vet ordet av det, ruller det en av de største fiskene jeg har sett på nært hold over nappindikatoren igjen. Jeg anslår den til å være mellom to og tre kilo. Den sluker nappindikatoren og jeg gjør instinktivt tilslag. Fisken slipper naturligvis den store oransje ulldotten og jeg sitter nok en gang igjen på bredden med et noe forvirret ansiktsuttrykk. Faen at jeg ikke lærer tenker jeg, skulle jo ha tredd på en krok inni nappindikatoren etter den forrige hendelsen! Etter å ha tenkt meg om litt er jeg egentlig fornøyd med at jeg ikke gjorde det.

Jeg tusler litt opp og ned elva og nymfer, etter hvert løsner det litt og jeg får et par regnbuer på 1,1-1,3kg. Jeg får også en tynn sliten brunørret i den delen av elva som er striest. Når ettermiddagen kommer bestemmer jeg meg for å gå opp øverst ved oppdrettsanlegget og prøve på et sted jeg har sett på en youtube video, samt samme plassen som guiden mente var en bra plass. Etter litt tjekkisk nymfing skjønner jeg hvorfor dette er en bra plass. Det ligger rett ved siden av utslippet og det er en høl der på nogen lunde sju ganger tre meter. Jeg får fire fisker på under en time i denne hølen på samme oppsett. En grisetung nymfe i bunn og en noe lettere på toppen. Jeg mister også 3 fisker som ikke sitter skikkelig.

Mens jeg står og fisker i denne hølen kommer det en svenske og stiller seg opp to meter foran meg og begynner å fiske. Han denger oransje og grønne streamere over og under lina mi og koser livet av seg. Jeg prøver å hinte til at jeg står og fisker, men til ingen nytte. Jeg kjenner at jeg begynner å bli kald på beina og gir opp målet om ti fisker og tusler i land. Når jeg kommer til bilen bestemmer jeg meg for å pakke sakene og komme meg tilbake på hotellet.

Vel tilbake på hotellet ringer jeg til en god fiske kamerat og forteller om mine opplevelser i Baltak. Vi blir fort enige om at dette er noe som burde deles med likesinnede på FFS.

Jeg er veldig glad i å fiske med flue og gjør det så ofte jeg kan. Streamer, tørrflue, nymfe og andre metoder. Jeg har ikke holdt på i mange år, men begynner sakte men sikkert å forstå hva som er hva og hvordan ting fungerer. Jeg har aldri fått så mye fisk over en kilo på så kort tid og kommer nok aldri til å få det igjen. Jeg sitter igjen med en dårlig følelse og det gjør jeg sjeldent etter en fisketur, i alle fall ikke på denne måten. Dette er så fake som det kan få blitt. Her snakker vi om en elv hvor det settes hundrevis om ikke tusenvis av smellfeite fjøsfisker årlig. Jeg skal ikke sette meg til doms over hvordan noen av våre naboer bedriver dette fisket, men dette skal jeg aldri gjøre igjen. Dette har ingenting med fluefiske å gjøre sånn jeg ser på denne lidenskapen. 9 fisk på over en kilo på to kvelder.