Etter en overnatting på et lokalt motell, en kjapp frokost og litt kaffe var det bare og suse av sted for å komme til neste elv. Gråværet som var meldt ankom som varslet. Elven vi hadde sett oss ut er av det større slaget og har et parti som renner inntil en bratt ås som vi håpet skulle gi gode spotteforhold på tross av gråværet og skyer som speilte seg i vannet. Vi hadde valgt og gå ned til elven via en liten sideelv, sideelven så mystisk stor ute….

Nok vann med andre ord. Etter en del banning kom vi oss igjennom det tette beltet med Matagouri bush ned til elva. Disse buskene er har 3-4 cm lange sylhvasse pigger som stikker igjennom alt. Har du ikke pinholes i vaderene dine før du kommer i kontakt med disse buskene så får du det. Så enkelt er det. Piggene på disse buskene har en lei tendens til å knekke av etter å ha stukket seg igjennom huden, og etter et par dager så får du en liten lekker byll og ut kommer en lite pigg som kroppen ikke vil ha i seg, sammen med litt verk. Nice. Men så til fisket. Masse vann. Over dobbelt så mye som normalt, gjordet det såpass vrient at vi vurderte å finne en annen elv. Men så fant vi plutselig en fiske som beitet i en strømkant. Halvor forsøkte seg uten hel. Men det var da fisk. Så noen hundre meter lengre opp så finner vi et lekkert lite strykparti, som det bare mååå bo fisk i. Jeg blindfisker det, da det ikke er mulig å spotte. Og riktig nok, der biter de på en flott fiske på rett under 2 kg. Godt fornøyd med egen intuisjon, Jeg fisker av resten av styrkpartiet, og der biter det sannelig på en fisk til. En fantastisk flott fisk på 2,6. Lekkert. Lettere til sinns tar vi fatt på nok et par kulper. Vi finner fort en stor kulp som det igjen bare må bo en fisk. Her er spotteforholdene bedre og jeg finner fort en fisk som Halvor lurer på en nymfe. Flott fisk på 2,8. Halvor får også en til på blindfiske rundt 2 kg, før kulden og regnet presser oss ut av dalen. Et ufyselig vær og et endeløst belte med Matagoribush setter en stopper for videre ferd opp dalen. Elven er så stor at kryssing av den ikke er mulig. Nysnø på toppene forklarer hvorfor det ble litt kjølig på fingertuppene…

Antall km gått 12,3

Nysnø i fjellet, la oss holdehøgda.

Noen av de viktigste turene for meg når jeg er på fisketur, er når jeg får på meg den store ranselen, og skal ut på ekspedisjon i flere dager. Det er dessverre ikke så mange flerdagselver her nede, men elven vi skal fiske i dag er i tillegg en 3 dagers. Ganske søtt. Da området der elven ligger i fjor ble rammet av museinvasjon, med dertil digre musespisende fisker, så er det gode muligheter for diger fisk i år. Riktig nok er ikke ørretene 4 etasjer høye som i fjor, men 3 etasjes ørreter holder greit for meg. For å sette det i perspektiv. I fjor vil kanskje en musepisende ørret som normalt var 2 kg doble vekten sin. I løpet av vinter og gytetid har den kanskje tapt seg 20 prosent, you do the matt. Når vi legger til at det i fjor ble fanget ørret på borti 7 -8 kg så….. Jeg er naturligvis ikke den eneste som sitter på denne viten. Hele verden var for å fiske musepisere i fjor. Men Halvor og jeg liker å tro at vi er litt klokere en de andre fiskerene så vi har lagt en plan. Vi stikker inn i elva på skitvær, når ingen anvdre er der, så er vi på plass når godværet kommer. 1 dags forsprang på bermen, søtt. Så med sekken pakket for 3 overnattinger labber vi i vei med små forventninger til den første dagen. Været var som meldt. Regnbygene kom og gikk, 3 årstider i timen, nysnø i fjellet, som seg hør og bør, holder pinglene hjemme i sofan. Første kulpen sjekkes etter 1 times gange. En høy skrent danner perfekt bakgrunn for spotting, og vi finner fort 3 fisker i en og sammen kulp. Halvor fanger den første, et digert beist på 3,8 kg. Hvilken start. Som tidligere nevnt, døgnfluene klekker i regnvær, også på New Zealand. Vi har fisket denne elven i mange år, og har aldri opplevd lignende klekking. Langt fra norske standard, men veldig bra til en ustabil NZ elv å være. Å spotte fisk er særdeles vanskelig om ikke umulig under slike forhold, med lyst skydekke, vind og regn. Men vi fant da noen fisker, deriblant en diger fisk som sto bak en stein, som jeg skimtet konturene av. Jeg la ut nymfa og indikatoren forsvant i dypet på første kastet. Hvilken tynge det var i andre enden. Et digert beist kom til slutt opp i hoven. 4,1 kg. Halvor kom mens jeg kjørte fisken og under kjøringen kunne han informere om nok et beist på 4,2 som han hadde fanget i et sideløp, vakende på små biller. Hvilken dag i elven!!!! Særdeles fornøyde tuslet vi oppover dalen. Jeg kroket 2 beist til som røyk, men smilet gikk likevel rundt skallen da vi ankom hytta seint på kvelden. I morgen er det meldt godvær. Det skal bli helt greit!

Antall km gått 11,79

Vi overnatta i en Doc hytte halvveis oppe i dalen. Vi hadde hytta for oss selv og sto opp til en flott dag. Frokosten ble fortært og vi pakket sammen sekken og labbet ned i elva. De første km av elva går med skog og en høy skrent som bakgrunn. Dette var avgjørende for fisket, da godværet lot litt vente på seg. Det var sol men mye skyer gjorde spotteforholdene vriene. Men vi fant fort fisk allikevel. Første kulpen holdt ikke fisk, men neste holdt 3. Alle på Halvor sin side av elva. Den første fisken ble steg perfekt opp og tok en tørrflue, men ble kroket av nymfedroppern, og forsvant nedover strømmen med Halvor og meg på slep 1 stryk og en kulp lengre ned fikk vi lurt fisken på land. Et beist på 3,8 kg. Hvilken start! 2 meter frem fant Halvor nok en fisk. Denne tok nymfa, men dessverre røyk fortommen og kom seg unna. Jeg fant dessverre ingen fisk på min side av elva før etter ca. 2 km. Der sto den dypt foran en diger stein og spiste i strømmen. Det var en mindre fisk på ca. 2 kg. Jeg rigget opp til dyptgående nymferigg, med grønn stor steinflue som vekt, og en liten døgnfluenymfe som dropper. Saueull som indikator. Fisken tar på første kastet og alt går etter planene. Fisken er veldig sterk i det kalde vannet og skjener av sted i strømmen. Halvor kommer over for å hove fisken. I et desperat forsøk på og komme seg unna Halvor og hoven, skjærer den ut i strømmen i et siste utras. Jeg var ikke forberedt på dette og hold litt i hardeste laget igjen. Dermed startet jeg dagen med en ryking. Ikke så farlig å miste en fisk, men utrolig kjedelig å sette igjen fluer i fisken, som den må plages med fremover. Så går en lang periode uten at vi får noe særlig kontakt med fisk. Vi ser litt fisker og får noen muligheter uten at vi lykkes. Men så løsner det skikkelig. Først får jeg en nymfefisk på over 3,4 kg, så får jeg en på 4,1 også på en liten micronymfe. Spesielt kult da dette var en fisk som så ut til å være litt halvskremt. Så får jeg en på 4,2 på Royal Wulf før jeg avslutter med en på 2,3 på nymfe. Grei økt, greie 200 meter med elv…. Halvor får en nydelig fisk på 3 kg før dagen er omme. En guide som med nøkkel til bommen hadde kjørt inn og fisket det øverste delen av strekket vi hadde planlagt å fiske så, det ble en litt amputert slutt på dagen, i tillegg var spotteforholdene helt håpløse pga. hvite skyer i horisonten. Særdeles fornøyd med dagen vandret vi opp den siste timen til hytta for middag og overnatting. På hytta var det også 4 jegere innom. 2 som hadde gått samme vei som oss, dvs. 6 timer fra bilen, samt 2 som hadde landet med småfly på andre siden av elva. Kjekt med eget fly i grunn….

Antall km gått 13,34

Jegeren hadde selvsagt vært ute tidlig på morran for å jakte i grålysningen. Gutta med flyet kom inn i hytta i de vi gikk ut for å fiske. De ikke sett noen hjort, men de hadde skutt en villgris.Vi startet dagen med å gå et par km nedstrøms fra hytta for å ta med et par gokulper. Det startet ganske trengt med lite fisk å se. Halvor fant et beist i yttersvingen på en raks kulp, som faktisk vaket en gang. Men den likte ikke presentasjonen til Halvor og seg ut under strømmen ganske kjapt. Det var ikke mange fiskene å se i de frøste km med elv. Det var ikke før vi kom forbi hytta vi fant neste fiske. De sto perfekt til ute på sandgrunn, og vaket sporadisk. Den var stooor. Etter at både Halvor og jeg forsøkte å få den andre til å fiske på den aktuelle fisken, ble den tunge oppgaven til slutt min. I og med at den vaket, så ble nymfen fjernet, og en Cripled dun satt på fortommen. Første kastet over fisken, og den stiger sporenstreks opp og suger i seg flua i et nydelig vak. Jeg strammer opp, og det er tydelig at her er det tunge saker i andre enden. Fisken tar meg med på en riktig rundtur i kulpen før jeg til slutt klarer og lande den med god hjelp av Halvor. Hvilket beist av en fisk. Den veies inn til magiske 10,5 pound. Endelig etter så mange fiskedøgn på NZ kom jeg over den magiske 10 P pind grensen. Med tanke på at dette opplagt er en musespiser fra i fjor, så er det hganske så imponerende at den er i så fin kondisjon. Gutta som har greie på det mener at musespiserene har tapt seg 20-25 % i vekt siden i fjor. Så man kan jo tenke seg hva denne veide i fjor….. I ryggfinnen plukket jeg vi ut en tørrflue som opplagt har sittet der siden fjoråret. Det grodde mose på flua. Kanskje ikke så rart at det røyk…… I samme kulpen bodde det for øvrig 4 andre fisker i samme liga, ingen av dem lot seg overtale av Halvor sine presentasjoner. Vi fortsatte oppover dalen på jakt etter flere fisker. Ikke mange å se, men jeg spottet en flott fisk i et stryk, som Halvor fisket på i bortimot 1 time. Den sto og vaket, men ville ikke ha noe av det han serverte. Så til slutt satt han på en liten ufortynget nymfe, og på første kastet med nymfa så satt den. En fantastisk flott fisk. Litt etterpå fant vi ut hva den hadde spist. Små sorte flyvemauer. Reiser du i NZ i November og desember er det lurt og ha noen i boksen. Vi lurte ikke noen flere aurer den dagen, emn hvilket fisker det var. Turens peneste og turens største. Grymt. Vi labbet ned til hytta, og laget middag. Etter en stund kom de 2 andre jegerne med nyskutt hjort i sekken. Tenker at den hjorten kjentes i beina på veien ut. Bare 6 timer å gå ut til bilen…

Antall km gått 13,16

Etter en enkel frokost labbet vi stille og rolig ut dalen. Vi stoppet og fisket et par kulper som vi ikke hadde fisket på veien inn, uten hell. En frisk bris nedover dalen satt en stopper for brukbare presentasjoner. Men i det vi tok lunsj i en kulp nedover kom en ørret og begynte å vake nærmest i lunsjbordet vårt. Halvor lånte en sort liten flyvemaur av meg og det satt det en flott fisk på første kastet. Etter å ga gått ut til bilen var vi rimelig klare for å komme oss på et motellrom og få slappet av litt. 24,24 km gått denne dagen, kjentes i beina. Blir nok ikke de helt store sprellene i morgen.

22. Desember

Det ble Jålefrokost på den lokale sjappa, etter en sen oppstandelse. Mye vind fra nordvest, og en del hvite skyer i horisonten, og litt stive bein etter gåturen ut dagen før, dog ikke så galt som man kunne forvente av en bleikfeit kontorrotte. Ikke de beste forholdene med andreord, men er man kjent så er det alltids en elv med litt skog rundt, og som renner riktig vei i forhold til vinden. Og godt kjent er man jo. Så da lå det an til en liten tur til en lokal lureelv. Men det skulle vise seg at lureelven vant denne gangen. Vi fant vel sånn ca. 6-7 fisk. Jeg burde ha fått 2. Nummer 1 sto i en kulp vi aldri hadde sett fisk i tidligere, og den tok med stor sannsynlighet flua mi, men droppern hadde såpass lang fortom at det var ingen reaksjon på indikatorflua mi. Så når jeg ga et litt sendt halvslapt tilslag, var fisken allerede på vei ned i dypet. Den andre sto og vaket søtt i et stryk. Den sto perfekt til foran en stein og vaket. Jeg satt på en bille og den tok på første kastet. En frisk ung fisk full av krutt dundret oppstrøms 50 meter med meg på slep før den røyk i steinene. Veldi. Halvor hadde sjansen på et par fisker han også, en som tok flua, og der Halvor bommet på tilslaget, og en mindre fisk som sto helt håpløst til i en buldrestrøm, og var umulig å få noe flyt på, dette i tillegg til en mindre fisk han mistet fordi han ikke orket å ofre livet for å redden den i det den gitt ut et stryk. Sånn halv fornøyd med dagen tuslet vi ut relativ tidlig. Jammen ble det ikke noen km i dag også 13,34 Middag på kroa. I morgen er det ut på langtur igjen. Søtt.