Tekst & foto: Jan Haukaas

Snart er årets laksesesong virkelig igang, når dette skrives er det 18 dager igjen! I “fiskepressen” skrives det nå om de beste elvene, de beste valdene, de beste snellene, de beste stengene osv.. Til og med artikler om hvordan man får størst mulig og flest mulig fisk er på trykk.

For de fleste av oss som fisker laks blir dette sjeldent en realitet. Vi har kone (eller mann), unger og jobb som ikke kan kombineres med uavbrutt laksefiske fra 1. juni ut august. Vi har heller ikke mulighet til å fiske i Gaula, Orkla og slike elver, vi må rett og slett bruke mulighetene mellom legging av unger og alt det andre og kjøre i den nærmeste elva. Der jeg bor er det heldigvis flere muligheter med lokale småelver. Der man kan kjøpe et døgnkort samme dagen som man finner ut at det er mulig å fiske, samt at man ikke trenger 2-3 timer i bil.

Som nevnt over er det tiden man har tilgjengelig, ikke forholdene som styrer fisket. Dette gjør at man også kan risikere å komme i en elv som ikke nødvendigvis har flom og perfekte forhold.

Når elva ikke er flomstor og brun, er det en svært grunnleggende ting å ta hensyn til. Man kan ikke bli for forsiktig! Altfor ofte opplever jeg at laksefiskere tramper avgårde, vasser uti til vannet har nådd langt oppå lårene for så å dra avgårde noen fete speykast så vannet spruter. Gjerne over elva til den superfine plassen ved land på den andre siden. Om laksen eller ørreten i det hele tatt ikke har blitt skremt langt ned i elva kommer den i alle fall ikke til å ta.

Hvorfor er det alltid den plassen på den andre siden som er mest interessant? Om du sto på andre siden av elva, hvor ville du legge flua di på den siden du står nå ? (Fig1)

Jeg prøver så ofte jeg kan å stille meg på pos 2. gjerne om det er et tre jeg kan være i skyggen av. Går man rett til posisjon 1. vil man skremme utrolig mye fisk.

Finn deg en plass hvor du kan fiske mens du står langt inne på land når du tar de første kastene.

De som har fisket brunørret noen år vet at om man skal få de store så må man være stille, vade så lite som mulig og ikke kaste skygger i vannet.

Det er også like viktig å ikke gå helt langs kanten på elva på vei til fiskeplassene.

Det å sette seg ned å lese elva, speide etter vak kan ofte avsløre plassen hvor fisken står. Mange er ikke klar over av laksen kan spise i ferskvann. Det er ikke få fisker som blir tatt med naturtro imitasjoner av døgnfluer og vårfluer i løpet av en sommer.

Det som har overrasket meg mest med sommerfisket, er hvor laksen kan stå. Helt innpå grunna kan det være laks. Blanke partier med helt stille vann kan også holde fisk. Om man setter seg ned og venter før man kaster vil man ofte kunne se hvor fisken står. Om laksen hopper her og der vil den ta med seg luft, og av og til kan den avsløre seg selv med å slippe bobler opp til overflaten. Noen plasser er bedre enn andre og dette kommer med erfaring. En god måte å skaffe litt “lettkjøpt” erfaring er å se på de eldre fiskerne som tar mye fisk. Jeg har ofte latt andre fiskere gå før meg og kun iakttatt nøye: Hvordan kaster de? Hvor legger de flua? Drar de den kjapt inn? Er flua stor, er det farger osv..

Sorte steiner med fisk bak. Dumt å gå rett på pos 1. Da skremmer man mye fisk
Tegning: Jan Haukaas

Til laksefisket er det ofte tohåndsstenger og snøreklasser fra 7 og oppover som gjelder.

For meg har stenger i klasse 5 og 6 vært valget til dette fisket. Mange har sikkert en ørretstang i #5 og den holder i massevis. Den eneste forskjellen i forhold til ørretfisket er at man kan risikere å få på en skikkelig fisk, så det bør være en skikkelig snelle med plass til 100 m backing. Jeg har erfart å få på en skikkelig sprø 5 kilos laks som reiste avgårde med hele lina og backingen. Det var noen spennende minutter å kjøre en så stor fisk på spoleknuten… Med dagens superlette sneller er det ikke noe problem å bruke en snellestørrelse større en det som er anbefalt til stanga. Til min Guideline LPXe RS V2 #6 som jeg bruker har jeg en Guideline Vosso 79. Da har jeg nok backing og snella er så stor at det går fort å ta inn lina om laksen kommer imot.

Snøret mitt er en hel line med ganske kort klump, det gjør at speykasting går som en drøm selv når jeg ikke kan ta mye line ut. Ofte er kastene veldig korte og man har skogen hengende over elvebredden. Siden det er normalt veldig klart vann og lite vann når jeg fisker er jeg også avhengig av at fortommer ikke skremmer fisken. Jeg taperer alle mine selv og gjør det svært enkelt. Maks 3 forskjellige tykkelser. 0,35 mm innerst ca 3/4 stanglengde, 0,28 mm 3/4-1/2 stanglengde. Om det er svært lite vann og varmt setter jeg på en halv stanglengde med enten 0,22 eller 0,20 helt ytterst. Dette gjør at det kan være vanskelig med store fluer, men de brukes sjeldent når det er slike forhold. Kun mot mørket evt.

I glatte strømmer er det utrolig artig å fiske med riffling hitch eller laksebombere. Dette fisket krever litt andre fortommer (kortere) enn det jeg beskrev tidligere. Når fisken kommer fra dypet og tar tørre fluer som striper over strømmen mener de alvor og hoggene kan være helt vanvittige. Fikk en gang en fisk på over 3 kg som flua og gikk over en meter i været! Skrekkblandet fryd!

Oransje rekefluer virker også godt, gjerne i veldig små størrelser. Husk at vannet er varmt og vannstanden er lav!

Superpuppan er ofte en favoritt til slikt fiske. Det kan virke som om laksen glemmer at den er blitt stor og husker tilbake til den var liten og at klekkende vårfluer var mye av føden. Når laksen vaker helt inne ved land har jeg hatt suksess med helt tørre flytende varianter. Ved blindfiske under vann går jeg gjerne opp et hakk i str. (gjerne Mustad R50/R70 i str 12) og lager kroppen ørlitt tykkere enn vanlig. Fisker da inn flua i jevne og rolige drag over standplassene til laksen. En “våtfluesving” kan også være en killer. Viktig å fiske flua HELT inn da laksen ofte kan følge etter helt inn og ta mens fortommen har kommet i første stangringen. Her bruker jeg den lengste og tynneste fortommen.

Ofte er sjøørreten veldig glad i superpuppan, og den kan stille seg opp å vake veldig regelmessig.

Vanlige fortyngede hareørenymfer har også vist seg å være effektivt. Lag gjerne noen med en rød trigger i front. Rød Eikrepuppe med kulehode og red tag med kulehode er også nymfer jeg har hatt suksess med. Fiskes også med lange jevne drag.

Vanlige laksefluer kan også brukes, men husk at størrelsen kan skremme. Alle mine er små. Favorittfargen når jeg fisker med laksefluer er sort, gjerne bare sort. Og man kan ikke fiske de for sakte!

Allys shrimp i miniversjon

Liten sort lakseflue

Det er heldigvis flere og flere som fisker C&R. Husk at på sommeren, med varm elv er det viktigere enn noen gang å behandle fisken varsomt. Kjapp kjøring og å holde fisken i vannet mesteparten av tiden er veldig viktig. Dropp den tynneste fortommen da!

Om vanntemperaturen nærmer seg 20 grader bør man vurdere om man i det hele tatt skal fiske om man praktiserer C&R. Flere av småelvene våre tåler uttak av fisk så lange man ikke er på “matauk”.

Sunray variant, tynt dresset

Laksebomber

Superpuppan