Som vanlig så innebærer nye elver en god del kjøring. Dette er selvsagt ikke nødvendig, du kan finne deg et område og bli der og fiske samme elven, eller andre elver i nærheten og kose deg det med det. Men vi du ha hele NZ opplevelsen så synes jeg personlig man må besøke litt forskjellige type elver. Det er så mye forskjellige biotoper og masse deilig natur som må oppleves, så å bli for eks i Reefton i 3 uker, blir for meg helt feil hvis du skal oppleve Sørøya. Så da er det en ting som gjelder, kjøre bil, masse bil. Ikke så langt i dag, bare 3-4 timers. Vi ankom utgangspunktet vårt for turen klokken 1900 etter litt shopping og diverse orging, og en lite fiske økt i et sidevassdrag. Jeg har fisket dette sidevassdraget tidligere, uten den helt store fisket, men litt dårlig med alternativer i området så vi gikk noen km for å sjekke om det var noen endringer siden sist. Det var det ikke noen fisker var det å se hist og her. Halvor fikk lurt en flott fisk, før vi avsluttet i en kulp der jeg brukte 1 time på å fiske på 2 fisker som spiste aktivt, men ikke f om de ville ta. Forsøkte alt jeg hadde i boksen. Den minste fisken var interesser hver gang jeg byttet flue, men tok ikke. Etter å ha kastet i motvinden , og kroppstemperaturen var nede i 27 grader, ga jeg rett og slett opp. Turen inn til utgangspunktet for de neste 2 dagene med fiske var en innsjø. Tuten inn var i seg selv en liten opplevelse. Og kalle adkomsten inn en vei, var vel hva vi kan kalle en kraftig overdrivelse. Og gjøre dette ute 4 WD er vel hva vi kan kalle dumdristig. Fra sjøen var det bare å ta beina fatt. Vi overnattet med sjøen og gjorde klar den minste ranselen for nok en deilig tur i bushen.

Antall km gått 12,44

Turen inn til elva gikk veldig greit. 6 km på en traktorvei, før elvedalen åpenbarte seg i all sin prakt. Halvor og jeg tok hvert vårt løpe i fra der vi startet å fiske. Jeg fikk kjapt en flott fisk på 2,5 kg. Den tok en liten nymfe. Jeg hadde også etter en annen fin fiske på spent spinner. Den vaket flere ganger uten at jeg fikk lurt den. Men første kastet med spent spinner så var den etter. I det grunne strykene kunne jeg se flere mindre fisker som sto og beitet. Vi har sett bra med biller den siste tiden, så jeg fjernet nymfa og satt på en rigg med spent spinner og nymfe som dropper. Virket ganske bra kan du si. Fikk kjapt 5 fisker rundt 1,5 kg. Men det var ikke derfor vi var i dette systemet. Det var ryktene om at det fortsatt var noen musespisere i området som hadde lokket oss hit. For øvrig artige fisker disse blanke superfitte tassene. Etter hvert så ble det lille sideløpet mitt i minste laget, og jeg krysset over til Halvor. Litt spent på hva han hadde fått til, og litt eplekjekk etter den gode starten på fiske tuslet jeg ned til der han sto og kjørte en fin fisk. Han landet den og proklamerte at det var den miste fisken til nå. De 3 andre han hadde fått var tett på 3 kg…. Ups snakk om å bli jekket ned. Etter en kjapp lunsj der elveløpene samlet seg vandret vi videre oppover dalen. Nå som elven var samlet i 1 løp så fant vi brått enda større og flere fisker. En drøy fiskedag var på trappene. Halvor toppet dagen med et digert beist på drøye 4 kg. Og jeg med en som var hakket mindre. Vi kikket på hverandre og var enige om at det var slik fisket på NZ burde være hele tiden. Sykt bra. På slutten av dagen fant jeg et digert beis i fronten på en stor kulp. Halvor fikk oppgaven med å spotte mens jeg satte på en tung nymferigg for å komme ned. I det lave kveldslyset så det ut som om fisken var 10 kg og det var 2 meter ned til bunnen. Men det var ikke helt slik skulle det vise seg. Jeg kastet riggen ut etter instrukser fra Halvor og indikatoren forsvant på første gode driftet over fisken. Når jeg satt kroken, merket jeg med en gang at dette var et beist. Som å sette kroken i grunnfjellet, bortsett fra at det raste nedstrøms. Jeg fikk fisken opp i overflaten et par ganger og så at det var en diger fisk. Kanskje enda større en den jeg hadde fått på 4,8 noen dager tidligere? Etter hvert roet den seg ned og det ble en stillingskrig som jeg dessverre tapte. Opp fra dypet kom nymferiggen uten fiske, krokfestet hadde rett og slett løsnet. Snakk om skuffelse. Men kan ikke klage etter en slik dag. Drøyt bra. Rett og slett. Etter en del bushing fant vi også hytta, der var det også en far og sønn som var på jakttur. De hadde ikke fått noe, og skulle hjem dagen etter. Så etter en enkel middag ble det kvelden på gutta, etter kanskje den beste fiskedagen jeg har hatt her nede.

Antall km gått 19,75

Ny dag, nye muligheter. Etter frokost gikk Jeger gutta hjem over til julefeiring, og vi tuslet ned til elven til vår egen lille feiring. Nye km med elv skulle letes igjennom, der nye fiske og turopplevelser ventet på oss. Vi startet litt oppstrøms for hytta og gikk faktisk 4 km før vi fant fisk. En aldri så lite nedtur fra gårdsdagens kalas. I tillegg var spotteforholdene langt verre, samt at en ekkel bris gjorde kastingen langt fra enkel. De første fiske jeg fant sto begge i et sideløp, og var inaktiv. Man finner ofte en god del slike fisker som bare står der. Noen ganger lar de seg lure av en flue presentert på nesetippen. Men ikke denne gangen. Så fant jeg en fisk som sto på utløpet av en stor kulp. Den spiste aktivt og jeg rigge om til tørrflue. Men i det jeg snur meg mot vinden ser jeg at fisken har sluttet å bevege seg og står som en stiv pinne på bunnen. Ikke vet jeg hva som hadde skjedd mens jeg sto med ryggen til i le for vinden, men den hadde opplagt blitt var meg, og når jeg gjorde første kastet over den responderte den med å rømme til den andre siden av elva. Klar melding der ja. Halvor hadde ikke noe bedre hell med seg og klarte heller ikke lure noen. Men så fant jeg en ny fisk som sto midt i en kulp og spiste aktivt. Den svingte fra side til seida og var veldig fornøyd med dagen. Jeg vadet forsiktig ut til posisjon midt i elven mens jeg følge med på fisken. Som menn flest så er simultankapasiteten lik null for å se på fisk samtidig som jeg vadet gikk ikke så bra. Plutselig forsvant beina under meg og jeg endte på trynet i vannet, med hele overkroppen under, Vadejakka full av vann generelt relativt blaut for å si det slikt. Letterre panisk i blikket kikket får jeg reist meg opp igjen og ser etter fisken som sto bare 15 meter unna. Den likte opplagt ikke badestuntet mitt, og ble plutselig litt mer olig i spisingen, i tillegg endret den posisjon og flyttet seg inn i mot landet. Den var tydeligvis ikke helt vettskremt. Jeg vadet en smule flau inn på land, tømte vadejakka og flueboksene for vann og satte meg på bredden for å se om den kom i gang med spisingen igjen. Etter ca 20 minutter begynte fisken å få tilbake selvtilliten igjen og begynte å spise aktivt, jeg hadde fått tørket opp sånn noenlunde og forsøkte med tørrflue og dropper. Første kastet ble sånn halvdårlig i den sterke vinden, men havnet i nærheten av fisken. Den responderte umiddelbart og seg opp og inhalerte tørrflua i et herlig vak. Etter en heftig fight oppstrøms og nedstrøms i kulpen kunne jeg lande dagens første fiske og nok en elvegris. Utrolig feit fisk med kuppel på ryggen og kul på magen. Mulig den hadde spist mus i fjor, men den hadde jammen spist litt av hvert i år også. Vi hadde bare planlagt med en overnatting i denne dalen og var i prinsippet tomme for mat. Men nå hadde vi gått så langt oppover at turen ut ble i det lengste laget, så vi bestemte oss for å ta en overnatting til. Men da må man jo ha noe å spise, så ørret ble selvsagt lagt opp på menyen. Men man tar ikke livet av skjønnheter på nærmere 4 kg for å få middag, så her måtte vi sporenstreks finne en mindre fisk til middag. Så etter enda mer labbing fant jeg en fisk i en liten kulp. Den likte dårlig å bli fisket på og seg oppover i kulpen. Sikker på at fisken var skremt gjorde jeg et siste kast i front på fisken, uten at den tok, men når jeg trakk inn flua så våknet den til liv og kastet seg over nymfa i inntrekket, sjelden adferd for NZ aure å være. Men det var jo helt greit, da vi trengt matfisk. Men da jeg fikk den i land så viser den litt i største laget, 2,7 kg er jo litt mye fisk for 2 mann. Men det går jo med litt når tilbehøret er 0. Så den måtte bøte med livet. I buken fant vi mengder av små fisk. Sikker derfor den reagerte slik på den ”flyktende” nymfen. Utløste nok en huggrefleks der, selv om den var halvskremt. Vi fant kun 1 fiske etter dette og elven var i prinsippet blitt en liten bekk. Så da ble det middag på hytta. Der var det også kommet et par turgåere. Så da ble det ørret på alle. Vi var i tillegg tomme for gass, så vi rigget til et bål ute i en tønne på tunet, og kokkelerte etter beste evne. Ble ganske så godt, selv om tilbehøret var litt tynt. En av turgåerne spanderte litt Christmas pudding på oss til dessert.

Antall km gått 14,73

Tid for frokost. Sekkene var tomme, men vi hadde spart på 2 egg og litt bacon. Meeen i løpet av natten hadde vi hatt besøk. En veldipossum hadde vært å rappa det ene egget. Så da ble det et halvt stekt egg og litt baconskrukk til frokost. Ikke al verden på gutta som hadde 20 km å gå for å komme seg ut til bilen. Vi hadde spart noen kulper rett ned for hytta som vi skulle fiske denne siste dagen. De sto nå for tur. Nydelige kulper med stabile bredder, som garantert holdt fisk. I den første fisket jeg på en flott fiske som ble skremt på første kastet. Halvor fikk en på 2 kg da han forsøkte seg på en annen storing. Noens om selvsagt skremte den store. Dette ble gjennomgangsmelodien for starten av dagen. Flotte kulper med glassklar overflate og digre fisker som sto vanskelig til med mindre fisker rundt. Det var selvsagt ikke til å unngå at man skremte en av de mindre som igjen skremte de store ganske frustrerende å se så mye stor fisk, som det i prinsippet var umulig å fange. I tillegg så drev de selvsagt og jaget hverandre, så det var ikke så mye spising der i gården. Burde nok vær der på kvelden ,ed lite lys og vakende fisk. Men vi hadde sett oss ut et par kulper til på veien som vi ville kikke nærmere på veien ut. Ikke helt bra å fiske seg ut av elvene på NZ da du fort kan ødelegge for fiskere på vei oppover, men vi følte oss sikre på at det ikke var noen fiskere på vei, pga. julen. Så vi stakk innom de utvalgte kulpene. Noe som skulle vise seg å lønne seg, spesielt for Halvor som fikk 2 beist på 4 kg. Ganske søtt. Førnøyde med avslutningen tok vi det stille og rolig ut dalen, som jeg med stor sannsynlighet skal besøke igjen. Herlig plass, uavhengig av digre musefisker eller ikke. Fremme ved bilen fikk vi føle at juleferien virkelig var i gang. Vel fremme ved bilen var vi faktisk campet inne. En familie måtte fjerne bardunene på partyteltet sitt for å slippe oss ut. Folket her nede er glade i camping og båtliv, så ved innsjøer vil du finne fult av folk med båter på hengere og fult av campingturister. På veien ut strømmet det på med flere båt og campingfolk. Digre 4 WD farkoster med dertil digre båthengere.

Antall km gått 19,75

Etter en uke med særdeles godt fiske, var det ikke lett å finne ut hva vi ønsket å gjøre de siste dagene av turen. Vi hadde ikke vært sydpå i noe særlig grad, og vestkysten har også fått være relativt ubrukt. Så da ble turen lagt sydover i retning den klassiske skjønnheten Ahuriri. Noen stedet må man bare besøke på grunn av hvor vakkert det er der. Sånn er det med denne dalen. Vist kan det være bra fiske der, men folkemengden og anarkiet som regjerer blant fiskerne langs denne elven er bare til å rive seg i håret av. Folk parkerer bare bilene langs veien og går ned å fisker hvor som helst, uten å ta hensyn til andre folk som er i elva. Sånne episoder er det dessverre mange av i denne elven. Vi ankom elven godt ut på dagen og det var utrolig nok lite vind, og lite folk. Vi parkerte bilen ved en av de markerte adkomstene til elva og fisket i vei. I første svingen fant jeg en fisk som sto og vaket. Første kastet over så snudde den rett under flua som dessverre fikk en liten hastighetsfeil. Jeg byttet flue og forsøkte igjen, denne gangen med en god mend innabords. Der kom den opp perfekt og suger i seg flua, en eksplosiv fisk på ca. 2 kg, som egentlig burde ha veid 1,2 for en plugg. Og start for å si det slikt. Halvor finner også en fisk inntil landet på motsatt side. Første kastet henger seg opp i kantvegetasjonen, Halvor rister litt i fortommen, flua faller ned på vannet, og fisken kommer rett opp å tar, herlig frekt. Ny sving, og jeg finner fort 2 fisker som er litt opptatt med å jage hverandre. Men ikke mer en at når de er ferdig med det så får jeg begge to. Men de var besynderlig tynne. I tillegg til disse 2 så ser jeg enda 2 fisker som er like tynne i samme svingen. Det lover jo ikke så godt. Det samme gjentar seg i neste gode svingen. Plenty med fisk, men de ser tynne ut alle sammen. Jeg fanger en av disse også, men dette var en litt yngre fisk som så grei ut. Sjokkerende bra med fisk på en kort ettermiddagstur, men sjokkerende tynne fiske for denne elven å være. Har nok vært en tøff vinter med lite for. Kanskje litt i overkant mye fisk også? 4 fisk i en sving der det bare burde ha vært 1 kanskje 2. Vi finner oss en plass å campe oppe i dalen og håper at morgendagen blir bedre. De ville hordene er på plass ved hovedcampen i dalen. 6-8 fiskere på samme camp som skal fordele elv. Blir sikkert en spennende samtale på morran for å greie ut hvem som fortjener hvilket stykke elv. Stoppet å kikket litt i tjernet som ligger langs veien, og der var det fisk kan man si. På det meste kunne vi se 6-7 fisker som gikk og beitet med halen over vannet i de grunne vikene. Tipper det var øyenstikker nymfer som sto på menyen. Her skulle nok Robban og Stokkebekken vært med gonymfene sine, med doble sivbeskyttere på.

Antall km gått 14,73