Mye mygg og lite vak – Finn Fisken!
Tradisjonen tro reiste jeg og fiskekompisene fra Tigerstaden til Irland på kick-off for årets ørretsesong.
Første uka i april er en veldig fin tid der borte, hvis man slipper unna griseværet øya er kjent for. Vi var ganske heldige. Kun to dager blåste bort. Det var mye vind de andre dagene. Vindretningen gjorde det derimot mulig å finne ly, og noen viker var nesten speilblanke selv når det blåste 7-8 sekundmeter.
Første dagen rakk vi en liten tur og konstaterte at vannstanden var rundt én meter over normalen. I og for seg ikke så mye når den bare 2-3 uker tidligere hadde stått ytterligere én meter opp i skauen. Det så ikke til å ha noe å si på insektlivet, for fjærmyggen var tallrik over trekronene. Man kunne høre den summe når man satt i båten 20 meter fra land. De første dagene fanget vi jevnt og trutt, både på tørre mygg og buzzere. Når det løyet var myggen raskt i gang med parring, og det kom godt med mygg på vannet for å legge egg.
Mye mygg på vannet og lite vak!
Siste dagen toppet det seg med svært mye mygg på vannet. Men plutselig var det nesten ingen vak å se! Etter å ha observert fisken dagene i forkant, visste jeg godt hvor de pleide å oppholde seg. Jeg rigget opp femmerstanga med to buzzere. Stanga var brukt både til nymfe- og tørrfluefiske og var satt opp med en tapert fortom av mono. Etter å ha gjort noen kast uten respons, bestemte jeg meg for å bytte til en tapert fortommen av fluorocarbon og spiss i samme materiale. Forhåpentligvis ville dette sørge for at jeg kunne fiske litt dypere. Fluorocarbon synker 3-5 ganger raskere enn monofilament når det har brutt overflaten.
Jeg hadde egentlig tenkt å sette på en slow sink polyleader, men den hadde jeg lagt igjen på campingen. I stedet satte jeg på en 9 fots fluorfortom med 4x spiss og skjøtte på en bit 4x spiss på rundt 80 cm. Jeg spleiset med kirurgknuten og av den biten som kommer fra spissen, lager jeg oppheng som jeg knyter toppflua i. Denne delen peker litt mer ut fra selve fortommen og «henger» finere enn den nedre. Lengden på denne er rundt 6-7 cm. Ikke lag den for lang slik at den hekter seg rundt fortommen. Jo kortere, jo bedre! .Men, den må ha så pass lengde at man kan gjennomføre noen fluebytter. Øverst satte jeg på en imitasjon av myggen som klekte. Den første litt store myggen som klekker i de Irske kalksjøene kaller de for Duckfly. Flua jeg satte på var en ny variant for denne turen. I bunn satte jeg på en tradisjonell quillbuzzer.
Endelig Kontakt!
Allerede på første kastet var jeg i kontakt med fisk, men tilslaget var for tregt. Du skal virkelig være fokusert når du fisker på denne måten. Det nytter ikke å ha langt heng fra stangtuppen og ned mot vannet med masse løsline. Stangtuppen må ned og man må ha en skrå vinkel mellom stanga og lina, gjerne et lite heng ned mot vannet på 4-5cm som du følger med på når du trekker inn. Dette med vinkel på stanga er svært viktig, du må absolutt ikke peke rett mot fluene! Tar fisken da så går all kraften rett på snella og du ryker lett fisk. Tuppen skal ta smellen! På neste kastet var jeg mer fokusert. Jeg ble nok litt overrasket på det første. Når fisken tok var jeg klar, og kunne lande en fin fisk på drøye 6 hg. Den hadde tatt toppflua, den nye freshe flua for anledningen. Et par kast senere var jeg i kontakt med fisk igjen. Denne gangen røk fortommen. Skikkelig surt for jeg kjente at denne var større! (you know ;-) ) Jeg antok at den også tok toppflua. Det skjer oftere at jeg mister fisk på toppflua enn bunnflua. Kirurgknuten er svakere enn Crawfordknuten. Jeg satte på ny spiss, og denne gangen fikk quillbuzzeren være opphenger og duckflypuppa være endeflue. Gevinsten var én fisk til før lunsj. Den tok endeflua. Det ble en relativt kort økt på ettermiddagen. I løpet av et par timer landet jeg sju fisk, som alle tok endeflua. Tilfeldig? Neppe! I dette gamet er det ofte riktig farge, størrelse og visse detaljer som gjør utslaget. Det er ikke første gangen jeg opplever at fisken tar samme flua om den er i bunn eller øverst.
To like fluer eller tre fluer?
Så hvorfor ikke fiske med to like fluer? Da er vi tilbake til dette med hvilken flue fisken tar. Jeg vil helst ha fisken på bunnflua. Det skaper minst krøll når jeg lander fisken ettersom jeg slipper hekting i håven etc. Men jeg vil ha to fluer, det handler om å få tilstrekkelig med vekt til å holde fluene på ønsket dyp og unngå at de stiger så raskt til overflaten når jeg trekker. I UK fisker de gjerne med tre fluer, de fisker svært ofte fra båt og rullekaster fluene ut foran seg. Tre fluer blir veldig fort kaos på fortommen når man ønsker å presentere flua på ulike lenger. Går man på land og er vindutsatt i tillegg så er det enda vanskeligere å unngå krøll med 3.
Saaakte inntrekk
Apropos inntrekk, det skal nesten ikke være inntrekk! Du skal holde jevn fin kontakt og ikke rykke fluene inn som når du fisker streamere. Rolig handtwist på bare 4-5 cm og bruk laaang tid på hver twist, tell til 10. Innimellom gir jeg fluene et lite løft på 15-20 cm og lar de synke lenge. Myggpuppen har en opp/ned-bevegelse når den svømmer. Svært mange fisk her hjemme har tatt rett etter jeg har gitt fluene et lite løft. Når jeg ser ørret beiter systematisk i overflaten, bruker jeg ofte dette trikset. Jeg ser retningen og kan anslå hvor og hvor raskt den beveger seg. Da kaster jeg langt forbi og lar fluene synke mens den vaker seg mot flua. Når den er ganske nærme, løfter jeg litt i fluene. Da er det sjelden det ikke kommer svar fra andre enden.
Ser du fisken? Ikke av de største, men halvkilosørret er da helt ålreit det også! Referanseturen for denne artikkelen ga ingen virkelig store fisk. Men jevnt over pene ørreter fra drøye halvkiloen og opp til i overkant av 800gram. Storeslem kunne like gjerne ha gått på hvis han hadde vært der. Jeg så knapt en fisk over en kilo på turen men jeg synes ikke det var misslykket av den grunn. Jeg kunne ha sittet å stirret på en tørr mygg eller klekker i samme tidsrommet og kanskje lurt en fisk eller to. Når jeg tenker etter så er det lite sannsynlig da overflaten var dekket med mygg og knapt et vak.
Her ser du de to fluene jeg fisket med. Samtlige ørreter tok på flua til venstre også når jeg byttet plassering på fortommen. Kroppen på flua til venstre matchet bedre siden puppene er ganske helsvarte samt at fargen på cheeks også var mer korrekt på flua til venstre. Jeg tok en mageprøve på en av fiskene jeg fikk og den var stappet med sorte pupper, flere av puppene hadde gul/oransje cheeks.
Fortomsbyttet som reddet fisketuren
Jeg er rimelig sikker på at fortomsbyttet var en avgjørende faktor for fiskelykken denne dagen. Vekten av fortommen trakk ned tuppen på fluelina og jeg fikk den første fisken i et område jeg nettopp hadde avfisket med monofortom og de samme fluene.
Synkende tips som kan redde dagen!
* Fyll boksen med mer enn palmermyggen og once and away! Sofistikert myggfiske foregår under overflaten. Sett deg inn i hvilke mygg som klekker der du fisker og imiter puppene.
* Kjøp deg noen fortommer som synker raskere enn mono. For eksempel tapert fortom av FC i 3x/4x og polyleader i intermedate og slow sink. Har du to stenger så rigg den ene for buzzerfiske.
* Som spissmateriale bruker jeg svært ofte 4x, ørreten tar ofte hardt og uventet på buzzer. Fortomsbrudd er veldig enkelt hvis man har god kontakt med lina i det fisken tar. Jeg har ikke opplevd at tykkelsen har vært en årsak til at fisken ikke tar når jeg fisker på denne måten. På «truck & trailer» oppsett bruker jeg ofte tynnere spissmateriale, da fisker jeg med en tørrflue som dupp og har gjerne 5x som kobling mellom fluene.
* Finn fisken! Selv om det ikke vaker så er fisken der nede og tar for seg av myggpupper på vei opp.
Dette med lite vak under myggklekking er ikke noe spesielt fenomen for dagen jeg nevnte her. Ganske ofte opplever vi at det vaker sporadisk. Kun et vak her og der.. Når du fisker med fluer under overflaten så økter du helt klart sannsynligheten for at fisken oppdager flua di. Fisk som skjelden er oppe har ikke fokuset rettet mot oveflaten, får du flua ned en halvmeter eller mer så ser fisk som ikke henger rett under flua di den lettere når den er bak eller til en av sidene. Dessuten så merker fisken bevelgelsen i vannet via sidelinjen og sporer flua raskt opp når du trekker i den eller når den synker. Her snakker vi virkelig om å øke oddsen! Du kan lese mer om buzzerfiske i denne artikkelen.
Dagens Rigg
Illustrasjonen over viser riggen jeg brukte, denne er ganske typisk for mye av mitt buzzerfiske. Avstanden mellom fluene kan økes, jeg har ofte lengre avstand mellom fluene enn det som er vist her. Det kommer litt an på hvordan jeg opplever situasjonen. Flytter fisken mye på seg og det raskt så kan jeg ha 1,5 til 2 meter mellom fluene. Virker den litt mer stasjonær så har jeg kortere som her. Fisker jeg i elv så bruker jeg også litt kortere avstand som beskrevet her. Her har jeg festet spissen rett til den taperte fortommen. Det går når den er ny, etter litt bruk setter jeg på en slitedel på 50 cm som jeg knyter spissen til. Bruker jeg polyleader så setter jeg på en slitedel som jeg løkkekobler til den og deretter spissen på slitedelen.
Under her finner du link til fluedatabasen og tre mønstre. Det ene er den omtalte puppa fra turen jeg beskrev her. GB Quill Buzzer er en favoritt som jeg bruker mye i skogsvann. Dette er en endeflue og jeg bruker den i krok 14-18. Grey Boy er en god gammel traver som er mye brukt på vår og høstfiske i krok 14 og 16.
Fluetips til markafiske
[sbsfly ids=»6,468,469″]