Det er ikke så lett dette her. Skrive en artikkel om noe som er gøy. Hva er gøy ? For hvem ? Uansett, så har fokuset mitt ofte vært på annerledesfiske. Nye ting gjør ofte at jeg kan fortsette med det gamle med samme iver. Litt nytt gir ny giv. Ikke minst kan det også tilføre helt nye innfallsvinkler på veien. Barbe hadde man jo sett på bilder på nett, men det var ikke før jeg så en video som heter Barbel on the Dry jeg virkelig fikk fot. Etter et tilfeldig møte i en lakseelv med moviemaker (Anders Dahl Eriksen) over noen øl, så ble jo ikke inntrykket svekket heller. Dette måtte jeg prøve.

Nå var det ikke stress som på 9 dagers fiske over Atlanteren, og umenneskelige tider å stå opp på. Nei – her satte vi oss ned og spiste det som det lokale Spania har å by på til frokost, sammen hele familien. Spekeskinke av gris fôret på eikenøtter. En lokal spesialitet som ble gaflet ned i store mengder. Ingen skyvepølse her. Fiskefølget ruslet senere ut i fiskekompistempo til fiskeplassen. Vi lette etter fralandsvind pga alger, men lite vind førte til at algene lå tett langs land den dagen. Dette gjorde det vanskelig å spotte barbene. Vi måtte titte etter fiskefinner over vann, og viker hvor vinden tok litt tak. [st_space height=»30″]
Ved mitt første møte kom finnene til syne som tatt ut av en haifilm, og de rykket stadig nærmere. Fisken ble også spottet der den svømte høyt i vannlaget. Litt småstresset som vanlig på alt som er nytt gikk vi i posisjon og kastet. Flua landet riktig den, men det var det endeløse vaket over flua som var problemet. Det store hodet brøyt overflaten rolig, jeg så tydelig munnen som svelget flua, men jeg ventet ikke lenge nok til at den snudde over. Dette tok jo evigheter. F%&n dette hadde jeg jo ventet så lenge på.Tonen var allerede så god med guiden at jeg ignorerte en liten kommentar fra sidelinja. Jeg gjorde meg klar for neste fisk, og håpet jeg hadde lært noe. Det gikk ikke lenge før jeg fikk sjansen igjen, og denne gangen gikk det bra, selv om det var hardt å holde ut så lenge med tilslaget.Det som skjedde rett etterpå var jeg heller ikke forberedt på. Jeg er vandt til ørret som rister litt vagt på hodet før de skjønner at de er kroka. Men her satt det avgårde 20- 30 meter i første utras før man rakk å tenke noe som helst. Det var faktisk ganske så brutalt. Litt løs brems på første fisk og en ok fight, og jeg kunne myse på min første gullfargede barbe. Forelskelsen var umiddelbar, og jeg skjønner at dens rykte som nordens bonefish er fortjent.Det ble noen flere fisk og mange tapte.

Det sene tilslaget, og kroker som retter seg i første utras gjør dette alt annet enn forutsigbart og tilsvarende gøy. Det var ikke så lurt å stramme bremsen litt på 4x og påfølgende fisk. Det raser så fælt avgårde at da ble kroka retta. Fisketaktikken resten av dagen ble å rusle langs vannet og se etter fisk langs land og finner litt utpå. Vading til livet, og lange kast med presisjon, var noe av nøkkelen her. Man måtte lande nærme nok til å vekke nysgjerrighet. Kaster man for nærme, er fisken borte vekk. Fisk man kunne ane banen til var ofte nøkkelen til suksess. Å kaste litt fremfor fisken, og så trekke flua inn i fiskens vindu var suksessoppskriften. En flue som flyter godt er derfor viktig her. En nydelig lunsj med spekeskinke fra smellfeite, lokale griser som har gaflet eikenøtter hele livet, gjorde ikke denne opplevelsen noe dårligere heller. Man er litt nærmere himmelen akkurat der og da.
[st_space height=»30″]

Litt utpå dag to byttet vi fiskeplass. Litt fralandsvind gjorde det mulig å få spottet fisk. Denne spottinga og ruslinga langs land er jo noe av det som gjør dette fisket så gøy. I mangel på overflateaktivitet var det derfor viktig å kunne mestre litt presisjonskasting. Ofte på meget kort hold. Noe uvant for undertegnede, og ikke så enkelt som man skulle tru. Målet var å få flua til å ploppe litt, slik at man fikk fiskens oppmerksomhet rettet oppover. Det skulle vise seg å være vanskeligere enn antatt. Fluemønsteret her må også ha de rette egenskapene.
De var voldsomt fokusert på å rote med hue ned mot bunnen denne dagen. Timene gikk og man blir nesten stressa av å ikke lykkes. Så når fisken endelig bryr seg om ploppet, og sakte svelger over flua er man i tørrfluehimmelen.[st_space height=»30″]

Dag to ble en langt vanskeligere dag. Flere fisk ble landet, men mange mistet. En fin avslutning med «dobbel hook up» helt på tampen i solnedgangen satte virkelig punktum. Denne turen satte meget gode spor i denne kroppen. Jeg var nok litt heldig som fikk oppleve litt motgang, og ikke perfekte forhold. Det skal ikke være for enkelt, da blir ting fort kjedelig. Dette var akkurat passe til at jeg fortsatt lengter etter ny tur.

Første barbe. Titter man litt nøye ser man algene i vannet som gjorde det vanskelig å spotte fiskene langs land.

Ploppemaur’n sitter godt plantet i overleppa.

Det ble noen retta kroker av disse fiskene.

Iskald øl og lokal spekeskinke er godt i varmen. Både skinka og patéen i bakgrunnen er fra griser som har tilbragt halve livet på eikenøtter. Det gir kjøttet  en fantastisk smak.

Vanlig fiskestørrelse er i snitt på 1-3 kilo, så en 9′ klasse 5 stang holder i massevis. Fisket kan variere fra lange kast til veldig korte presentasjoner. Men det er jo spottinga og nærfiske som står i fokus her, så en line som man har god kontroll på med korte kast er å anbefale. Barbene er mestere i å rote langs bunnen, så en fluorcarbonfortom er et must. 4 x tykkelse er ideelt, men som med alt annet, noen ruller til med både tykkere og tynnere skader ikke. I følge guiden Luis kan disse også ha perioder med masse vanskelig småkryp på menyen. Gode sko som tåler rusling på endeløs rullestein og samtidig kan vades med, er å foretrekke. Det blir mye gåing.[st_space height=»30″]En lett bukse (tropetøy) som tørker fort etter vading er perfekt. Polaroidbriller er et must, og en sekk med plass til litt ekstra utstyr, og godt med drikke. Solkrem er viktig når man går og glaner på blankt vann hele dagen.

Av fluer så går det i ulike landinsekter, biller og maur. Fluene må likevel ha noen egenskaper som kanskje ikke er så vanlig her hjemme. De må være naturtro , men samtidig ha meget gode flyteegenskaper. Ikke alltid så lett kombinasjon. Noe går på bekostning av det andre. Her må ofte flua «ploppes», eller dras i retning fisken. Da funker det ikke med nydelige naturtro imitasjoner som lander fjærmykt på overflaten. Vi må kombinere det naturtro med en dupp. Ikke så lett, men her er en flue som vil fungere for deg på dette fisket. Min favoritt på turen. En flue fra Luis Meana som måtte bindes når jeg kom hjem. Ved nærfiske fungerer den hvite vingen perfekt. Ved fiske i de litt senere timer på døgnet med et helt reservoir som backdropp så vil en sort vinge fungere enda bedre for oss som skal se flua. Jeg ser ikke helt bort ifra at denne flua med sin tydelig karikatur vil fungere her hjemme også. Jeg har i alle fall bundet opp et knippe….

Enten man reiser som en gruppe kompiser, eller er på en kombinert familieferie, så har man godt utbytte av en guide disse dagene. Det kan avtales både henting og kjøring til flyplass. Man trenger fiskekort, noe som ikke alltid er lett i et land hvor ting kan ta tid. Det er ofte ulike fiskekort for ulike regioner også. Guiden fikser dette for deg. Guiden Luis kunne også tilby noe jeg ikke hadde regnet med på forhånd. Et lite innblikk i det lokale Spania, litt historie, og en reise inn i den kulinariske delen av dette landet. En god dose om hanene fra Leon og et innblikk i et ørretfiske jeg gjerne tar en tur til for å høre mere om. Vertskapet kunne lite engelsk, og vi kunne lite spansk, men google translate fikset det meste. Maten, og mengden mat var bare sykt bra. Det var nesten ikke plass til øl på kvelden.[st_space height=»30″]
«Når Robban ikke har plass til øl, da har han spist ved gudenes bord»
Gammelt spansk jungelord
[st_space height=»30″]Guiden Luis snakker selv perfekt engelsk og er en fantastisk kar. En meget dyktig fisker og kunnskapsrik som få.”Guide”, det ordet forsvant ganske fort, noe jeg aldri har opplevd før.
Etter få timer på første dag var jeg plutselig ikke på fisketur med en guide. Jeg var på fisketur med en kompis. Det var ikke gratis å være eneste fisker på denne turen. Men legger jeg sammen de tre overnattingene med frokost, lunsj og middag med drikke for tre mennesker så var ikke dette så galt kontra resten av ferien. En ideell reisegruppe er fire mann som deler to dobbeltrom. Det anbefales på det sterkeste. Fisket var topp, men alt ved siden av frister like mye til ny tur neste år. Jeg og drømmer meg tilbake.

Takk Luis

Noen nyttige linker :
http://www.flyfishingbarbel.com/
https://www.facebook.com/FLY.FISHING.HOLIDAYS/