For mange fluefiskere er vinteren synonymt med ”ventetid”. De siste desperate høstturene etter ørret og harr er tilbakelagt, og det er mange som legger fluestanga på hylla og sender lengselsfulle tanker mot neste vår. En vår der isens tilbaketrekking igjen vil gjøre skogsvannet åpent og klar for nye besøk av fluefiskere. Noen benytter ventetiden til pilking på isen o.l., men hvorfor ikke benytte fluestanga i stedet?
Indre Oslofjord er for meg en spennende og unik fiskearena. Den er unik på flere måter, men med sin umiddelbare nærhet til byen, og ikke minst, med stammer av sjøørret som har høyere gjennomsnittsvekt enn i de aller fleste fjorder i Norge, så burde den virke spennende på ganske mange andre fluefiskere også. Alle fiskeplasser fra Drøbak til Akershus festning nås i løpet av 20 minutter med bil fra sentrum. Ja, så lenge fjorden er isfri, så er den midt i blinken for en uhelbredelig fluefisker som nekter å henge fluestanga på veggen under vinterhalvåret…

Tekst og foto: Flemming Wilberg

Jeg kommer etter hvert til å ta for meg forskjellige teknikker ettersom hvor i fjorden man befinner seg, til hvilken årstid, og etter hva som p.t. står øverst på sjøørretens matfat, men begynner her med en generell innføring i et fiske som veldig mange fluefiskere på Østlandet har tilgang til, bare noen minutters kjøretur unna hjemmet eller jobben.
Der satt’n! «blåtimen» er giftig!

Hvor og når?

Da jeg begynte å fiske sjøørret i fjorden for en 12-13 år siden, ble jeg ofte overrasket over hvor jeg fant den. Faktum er at sjøørreten kan påtreffes nesten hvor som helst i indre Oslofjord. Ja, den er til og med å treffe på midt i fergeleia. Sjøørreten beveger seg en god del i løpet av døgnet så lenge vannet ikke er for kaldt, så hvor den befinner seg når du skal ut å fiske avhenger av mange faktorer. Lys, vannstand, vanntemperatur, vær & vind, strømforhold, sikt i vannet og mattilgang er de viktigste faktorene.

Husk at store og små sjøørreter oppfører seg forskjellig. Små individer søker seg nærmere ferskvann når vannet blir for kaldt, mens større individer trekker ned mot dypere og varmere vann. En av de største sjøørretene i Oslofjorden er tatt på vinteren på ca. 40 meters dyp, på svenskepilk. Den var over 10 kg. Det er tatt minst 4-5 sjøørreter i fjorden på denne størrelsen. En annen viktig sak er at de store individene på 2kg og større oftest blir tatt under
nattfiske, mens de mindre er overrepresentert under dagfiske

Mesteparten av mine tips er med grunnlag for jakt etter de litt større individene, så ha nattfiske i bakhodet når du leser mine erfaringer i denne artikkelen..
Solnedgang, vær klar!

Nattfiske i indre Oslofjord er noe helt spesielt, for den skiller seg nok ut fra alle andre fjorder i Norge når det kommer til lyset. Overskyet himmel betyr godt lys for fiskeren og fisken, og grunnen til dette er at Oslo by´s bygninger og veier gir fra seg så mye lys mot skyene. Fiskeren kan se hva som skjer på vannflata, og fisken får en lysere bakgrunn for å se silhuetten våre fluer lager mot himmelen. Jo lavere skydekke, jo bedre. Snøvær er glimrende, og dette gjelder sjøørretfiske generelt. Snør det, så kom deg ut og fisk av gromplassene med en gang !

Sterk vind er en uting når man fisker på natta. En liten bris er helt ok, men man har mer kontroll på det som skjer når vinden ikke er så sterk. Husk at man er avhengig av sansene når man fisker, og små napp eller jagende fisk i overflata er vanskeligere å oppdage blant bølgene. Mange av mine fisk har jeg fått ved å ha oppdaget den under kaffepausa. En liten virvel, eller en mørk skygge i et raskt nisevak. Slike ting man ikke ser eller hører når bølgene slår mot land. Ser man en fisk, må man fiske på den før den forsvinner! Slik er ofte sjøørretfisket.

Enkelte sjøørretfiskere oppsøker fisken mer aktivt enn andre. De fisker av en kjent strekning på kanskje 50 meter i løpet av 20 minutter, og kjenner de ikke fisk drar de videre til neste ”hot spot”. Andre står på samme steinen i time etter time og venter på at fisken skal komme til dem. Uansett hva du ønsker å gjøre, velg det stedet du synes burde ha best potensiale etter egne erfaringer (eller det du forhåpentligvis lærer i disse artiklene), og gi stedet minst et par timer dersom det er kaldt vann. Hovedregelen er at; jo varmere vann- desto mer flytter sjøørreten på seg.

Det aller første du må gjøre, dersom du ikke er kjent, er å skaffe deg et draft (sjøkart som viser dypet på vannet). Dette gjør jakten på gode fiskeplasser lettere, og du kan få en viss følelse av hvordan stedet ser ut, uten å ha vært der. Er du i tillegg litt nerdete eller glad i å snorkle, så ikke nøl med å ta deg noen rekognoserings-badeturer i løpet av sommerhalvåret. Se etter forhøyninger og fordypninger på havbunnen, marbakker, undervanns-skjær eller store steiner, og noter deg hvordan disse gode fiskeplassene bør fiskes av fra land. Jeg deler inn fiskeplasser i fjorden i 4 grupper.
Fiskeplasser

Grunne viker :

Ikke alle grunne viker er gode. Generelt bør det ikke være for grunt, og det bør være kort vei til dypere vann. Under april måned, når børstemarken svermer, er grunne viker med bunn av sand og leire et perfekt sted å dra til. Når børstemarksvermingene er på sitt beste, og det svømmer opp mark fra sandbunnen til overflaten overalt, da når sjøørretfisket sitt høydepunkt. Torsk og sjøørret kan svømme rolig rundt og plukke børstemark som bølger seg frem i overflaten mot land for å parre seg, og den tar gjerne en stripende tørr imitasjon av marken. Du vil selvfølgelig oppleve sverminger andre steder enn i grunne viker, men for meg er grunne viker først og fremst selve ”børstemark-stedet”, som virkelig kan overraske dersom forholdene er de rette…

Dersom du finner en større vik med en stor fordypning midt i vika, et slags basseng under vann, kan du også regne med at dette kan være et godt sted for sjøørreten dersom vika har en viss gjennomstrømming ved tidevann. Slike forhold gir sjøørreten den oppsamlingen av føde og tryggheten den trenger for en kortere periode, selv om området kanskje ikke er så stort. Slike plasser kan oppsøkes hele året. Husk at sjøørret som befinner seg på grunt vann i grunne viker som regel er på næringssøk, og derfor er det ofte større sjanse for at den vil ta en flue her dersom den ikke blir skremt. Litt farget vann er en fordel dersom du fisker på dagtid, da er ikke fisken like sky.

Odder :

Odder som stikker langt ut i sjøen, er alltid giftige steder både dagtid og nattetid. Odder som i tillegg har en brå overgang til dypere vann på den ene siden av spissen, og en jevnere og grunnere bunn på den andre siden, synes å være enda giftigere når strømmen rundt odden er sterk og det driver mengder av føde fra grunnene ut mot ventende sjøørreter på dypsiden. Når mørket faller på vil også en del av de store sjøørretene trekke inn på det grunne vannet, så benytt god tid til å fiske av begge sider av odden.
Odder er gode plasser å besøke når forskjellen mellom flo og fjære er som størst. Dette kalles springflo, og inntreffer gjerne ved fullmåne etter en periode med mye vind fra sør (presser vann inn i fjorden). Dersom du er på rett sted til rett tid, kan du oppleve strømmer som er så sterke at det blir som å fiske i elv. Benytt slike muligheter maksimalt, for det er ikke så ofte man opplever dette i indre Oslofjord. Vi er jo ikke like bortskjemte med slike tidevanns-strømmer som man er lenger nord i landet.
Hvor klart vannet er, er av mindre betydning når man fisker av odder, men generelt er det alltid best med litt grumsete vann på dagfiske, og litt klarere vann ved nattfiske. Odder kan også være svært giftige p.g.a at vandrende sjøørret ofte svømmer forbi spissen nærmere land enn ellers (dvs. innen kastehold), så odder er ofte sjøørretfiskerens førstevalg gjennom hele sesongen .

Strømsatte sund :

Strømsatte sund kan være giftige fiskeplasser dersom strømmen er sterk og dypet er stort nok . Sjøørreten i Oslofjorden har en sterk dragning mot strøm, og ikke uventet holder den seg mer stasjonær mens de hardeste strømmene holder på. Har du først oppdaget en vakende sjøørret i sterk strøm nær land, er det stor sannsynlighet for at den har stilt seg opp på en grei standplass, og spiser det som kommer med strømmen.

Når du skal fiske av en slik strøm, så tenk ELV ! Fisk av strømmen slik du ville fisket laks i en elv, og beveg deg noen skritt for hvert andre eller tredje kast. I ekstreme tilfeller kan strømmen lage store buer på fluesnøret ditt, så husk at tilslaget må legges til siden dersom du bruker stanga. Ikke løft stanga rett opp, for da får du ikke kontakt med fisken. Det aller beste er om tilslaget gjøres med et drag med venstrearmen. Da krokes fisken godt, og sitter den ikke er det stor sjanse for at den prøver en gang til så lenge flua bare er en halvmeter foran øynene dens, og ikke i buskene bak deg.

Dersom sundet er grunnest i midten og dypere på sidene, så bruk mest tid på å fiske av dypkanten i ”utløpet” av sundet. Her kan det stå mengder av fisk som plukker den føden som trekkes igjennom sundet med stor fart. Strømsatte sund kan være effektive nesten hele året, kanskje med unntak av den kaldeste perioden dersom det ikke er nok brakkvann i nærheten.

Strender og svaberg :

Oslofjorden er full av odder, viker og sund. Resten av strandlinjen rundt fjorden kan se mer eller mindre kjedelig ut, med glatte svaberg eller bitte små sandstrender som bare besøkes under sommersol med 20*C i vannet. Her kan man fort bli lurt !! Verdens kjedeligste svaberg kan ha verdens mest spennende sjøørretforhold to meter utenfor strandlinja, så her kommer vi tilbake til bruk av draft (sjøkart) og lokalkunnskap igjen. Eller det å prøve og feile.

Er man ikke kjent kan man alltid prøve seg frem, og et godt sted å begynne er i overgangene mellom stranden og svabergene. Ofte betyr denne overgangen på land at også vanndybdene varierer utenfor. Den grunne sandstranden går ofte brått over til dypere vann der svaberget forsvinner ned i havet. Dette er steder fisken garantert kommer innom fra tid til annen. Spesielt når det blir mørkt ute…

Leopardbunn er noe du alltid skal se etter, og spesielt når du går langs ellers kjedelige svaberg. Leopardbunn er områder med blandet bunn av sand, stein, og tang og tare om hverandre. Områder med slik variert bunn holder ofte mye krepsdyr og småfisk, og disse områdene blir hyppigere besøkt av sjøørreten enn de områdene som består av mest blåskjell eller bare sand og stein. Strender og svaberg kan være giftige hele året, og på dagtid er det en fordel om vannet er litt grumsete.

Når og hvordan?

Er det én ting som er sikkert med sjøørretfiske, så er det at det finnes en masse unntak til hver eneste regel. Mine erfaringer er allikevel at det helt klart er best å fiske på natta i Oslofjorden dersom man vil ha fisk med litt størrelse. Med ”natta” mener jeg fra det mørkner til det lysner, men med tre høydetopper under denne perioden. -Den første er minuttene rett før det blir mørkt. Det er ofte et magisk lys, noen ganger litt blåaktig og mystisk, som gjør at det bare lukter sjøørret. –Den andre er lenger og strekker seg fra et par-tre timer før midnatt, til en time eller to over midnatt. Det er oftest her jeg får mine største eksemplarer. Lite vind og høyvann rundt midnatt drar også frem ”lukten av sjøørret”. –Den siste og kanskje mest effektive toppen, er timen før de første lysstrålene stiger opp fra horisonten. Sjøørreten er ofte ekstra på hugget nå, og sjansen er stor for fisk selv om tiden er knapp. Så fort det er lyst kan du gi opp og dra hjem, da er det nemlig for sent…..

Det krever en del av fiskeren å fiske til disse tidene, og det krever ikke så rent lite toleranse fra venner og familie heller, de siste årene har det blitt veldig lite morgenfiske på meg dessverre.

Fordelene med nattfiske er mange. Silda går nærmere land når det er mørkt, de største sjøørretene kommer opp fra dypere vann for å jakte, og dersom sjøørreten svikter har du nok av torsk å fiske på, samt at det er ekstremt spennende og en helt spesiell stemning når man står i mørket og bruker sanser man vanligvis ikke har behov for. At torsken trekker inn på grunnere vann i mørket er nok mye av samme årsak som sjøørretens.

Nattfiske kan være vanskelig i begynnelsen, men det å f.eks. knyte en knute bare med hjelp av lysene fra danskebåten ute i fergeleia er jo en enkel sak bare man får litt trening. Etter hvert kjenner man også igjen fiskere man møter på silhuetten og stemmen deres. Fiskere jeg alltid kjenner igjen og høflig hilser på, men som jeg aldri ville dratt kjensel på dersom jeg møtte dem på dagtid.
Været har stor betydning, både for fisk og fisker. Hovedregelen under dagfiske er at; jo finere vær det er, desto viktigere er det at det blåser. Slik er det ikke under nattfiske. Sjøørreten er ikke så skvetten i mørket. Små krusninger eller en liten bris er supert, men av og til får jeg faktisk mest fisk på nesten vindstille netter. Grunnen til dette er jeg overbevist om kommer av det visuelle for fisken. En liten sort streamer blir fort ”borte” i store bølger på natta. Det må ofte skje noe for å tiltrekke treg fisk tror jeg, så selv under vindstille dager tar jeg ofte i bruk skitne knep som å ”plaske” flua ned i vannet i stedet for en delikat presentasjon. En stripende bølge etter en krøllete fortom eller snørespiss lager også noe uvanlig, og kan være nok til å trekke fiskens oppmerksomhet i retning flua. Det er heller ikke rent sjeldent jeg får fisk på stripende fluer eller poppere under slike forhold, selv i januar. Alltid verdt et forsøk.

Av nedbør må snø trekkes frem. Snøvær er det beste du kan få så lenge det ikke blåser alt for mye. Da er det bare å komme seg ut til sjøen. Regn har jeg ikke så god erfaring med under høst, vinter og vårperioden av en eller annen grunn. Sikkert glimrende for de som fisker sjøørret i sjøen om sommeren og etter lengre varmeperiode, men ikke noe for meg i alle fall.

Oppskrift for å lykkes

• Fisk i mørket! Sjøørreten er alltid mest aktiv i sterk strøm, urolig vann, eller i ly av mørket. De største sjøørretene blir tatt på natta. Skal du fiske på dagtid, fisk når det er grumsete vann og vind!
• Du må ha tro på det du driver med! Når man står ved kysten en vårnatt og kaster ut i ”store intet”, så er det fort gjort å miste konsentrasjonen og troen dersom du ikke kjenner fisk på en stund. Behold alltid troen !!!!
• Fisk i perioden rundt flo! Dra ut et par-tre timer før flo, og fisk et par-tre timer forbi flo. Da får du med deg to perioder med sterk strøm mens det er høyt vann. Sjøørret elsker sterk strøm.
• Vad minst mulig! Om mulig bør du stå på land, eller i det minste bare ta ett steg ut i vannet for å få løs-snøret i vannet. Sjøørreten står nærmere land enn du tror.
• Trekk inn flua raskere! Du klarer neppe fiske for raskt for sjøørreten!
• Ikke løft stanga ved tilslag! Dersom du trekker i snøret med venstrehånden i stedet, så kroker du hardere og du trekker ikke flua for langt vekk dersom fisken vil prøve seg på flua en gang til.
• Ta mange pauser! Å la plassen ”hvile” mens man tar en kaffepause kan ofte gi gledelige overraskelser når man begynner fisket igjen.
• Dersom fiskeplassen lyser opp av morild på natta, kan du dra hjem å legge deg! Du kan få fisk, men sjansene er minimale.
• Varier taktikk så mye som mulig dersom fisken ikke tar! Varier inntrekk og bytt fluer til noe som imiterer noe annet enn det du hadde sist….

Til sist vil jeg si; Fisk uansett forhold, for det finnes ingen fasit !! Å lagre erfaringer er viktig, men må gjøres over lang tid for å være til nytte. Det er selvfølgelig lett å miste trua når sjøørreten ikke biter, men du må ikke tro at alle fremtidige turer med tilsvarende forhold vil gi like dårlig fiske. Gi forholdene en sjanse, og prøv kreative taktikker dersom du ikke får fisk på de tradisjonelle metodene. Det er slik fluefisket utvikler seg, og nye metoder oppstår.
Det kommer mer om taktikk, utstyr- og flue-valg, samt hvordan dette skal brukes under de forskjellig fiskesituasjonene i neste artikkel. Jeg vil oppfordre deg til å følge med videre her på Fluefiskesiden.no.

Lykke til !!