Det finnes flere typer vårfluepupper, både arts- og adferdsmessig. Jeg deler mitt imitasjonsbehov i tre: De svømmende som stiger opp og svømmer i overflaten inn til land for å klekke. De stigende som stiger opp til overflaten og umiddelbart klekker. Og de klekkende som bruker litt lengre tid i overflaten med å kvitte seg med nymfehuden. De svømmende imiterer jeg stort sett med ulike varianter av superpuppan. De stigende med fortyngede eller ufortyngede pupper og de klekkende med en klekker som henger i overflaten.

Min mest brukte imitasjon er den stigende/fortyngede puppa. Med dette mønsteret har jeg hatt mange spennede stunder ved elvefiske. Det er ikke mange insekter som trigger fisken like mye som en stigende vårfluepuppe. Du både ser og hører hva som skjer: Når puppene stiger opp har fisken dårlig tid, mye fordi insektet ofte klekker umiddelbart når det når overflaten. For å sikre seg godbiten svømmer fisken raskt opp og tar insektet på vei ned. Svært ofte blir det mye plasking og leven når fisken snur, den slår til med halen i overflaten for å møte den stigende puppa. Dette fisket er noe av det mest spennede jeg vet om fordi man ofte kommer i kontakt med stor fisk og måten fisken tar flua på er helt rå. Du slipper nesten å gjøre mothugg, det bare smeller også sitter fisken på.
Dessverre så mister jeg ofte fisk eller kroker den dårlig, uten at det er min skyld. For fisken sliter også med koordineringen når den tar puppene. Du må ha nervene under kontroll og prøve å gi den litt tid når den tar flua. Dette er lettere sagt enn gjort.

En voksen vårflue hviler på stanga mi lenge nok til at jeg får tatt bilde av den. Er du blandt de som helst fisker under døgnets lyse timer kommer du garantert til å gå glipp av mye moro. De beste vårflueklekkingene kommer gjerne sammen med mørket.

Fra venstre: fortynget puppe, SEC (super emerging caddis) og Superpuppan. Når jeg opplever vårflueklekkinger er det disse tre mønstrene jeg bruker mest. De er forskjellige i utseende og fiskemåte. Mange sverger til andre imitasjoner, jeg tør nesten påstå at det er måten du fisker vårfluepuppa på som er den viktigste. Det neste jeg fokuserer på er hvordan fluene er dresset, lite eller mye materialer. Når fisken blir skikkelig selektiv på vårfluepupper og spesielt de svømmende hender det at jeg tyr til en lettere dresset flue enn superpuppan, f.eks busen som består av kun selhår dubbet tynt og børstet opp eller Simo Lummes puppa. Vårflueklekkinger er på sitt mest intense i juli og august over det meste av landet. I sør- og sørøstlige strøk kommer de tidligere. Men det er meget aktuelt hele sesongen, til langt ut i oktober.

Når jeg fisker med superpuppan i elv så forsøker jeg meg først med stripefri flyt i tilfelle fisken er lettskremt/var. Som regel er den ikke spesielt var når den jager slike pupper. Puppene svømmer i full fart inn mot land på tvers av strømmen og fisken har ikke all verdens med tid. Derfor kaster jeg skrått oppstrøms for fisken, gjerne litt for langt. Når flua nærmer seg der fisken vaket så strammer jeg opp slik at flua begynner å stripe i overflaten mot standplassen til fisken. Jeg prøver å få flua til å svinge stripende inn foran der fisken sist viste seg.

Denne fisketeknikken er skremmende effektiv når de svømmende puppene er igang. Jeg har opplevd å kunne plukke det jeg vil av stor ørret på denne teknikken. Dette kan sammenliknes med maursverminger på det verste, fisk på kiloen og to oppfører seg som småmort og er utrolig lett å få til å ta. Men det er fort gjort å dra bom eller at fisken bommer på flua. Men det kan jeg leve med så lenge en og annen blir med til håven. Superpuppan er et førstevalg til disse klekkingene, jeg har den i ulike farger og størrelser. Før jeg starter å fiske impregnerer jeg den grundig slik at den flyter så godt som mulig.

Jeg har opplevd klekkinger av svømmende vårfluepupper både i elv og stille vann. De er lett å oppdage på plogen som de lager. Plukker du opp en slik puppe så ser du at den er like kjapp til beins på tørt underlag. Denne vårfluetypen gjennomfører den siste delen av forvandlingen på land. Puppene begynner som regel ferden mot land når det begynner å mørkne. Og de kan holde på nesten hele natten med dette.

Det er ikke ofte at jeg holder en knapp på nymfefiske når det er klekkinger. Når vårfluene stiger opp for å klekke i tusentall er dette en opplevelse som kommer helt på toppen av lista for meg. Som fisker får du bruk for presentasjon, fisketeknikk og timing. Selve moroa er i det fisken tar, det bare «søkker» i stanga når fisken hviver seg over puppa! Jeg er ikke så opptatt av farger på disse fluene, fisket foregår for det meste når det mørkner eller er småmørkt. Silhuetten derimot er viktig. Stort sett bruker jeg litt tunge shrimp/caddiskroker til disse imitasjonene. Da slipper jeg å fortynge fluene noe særlig. Fisken står ofte høyt i vannet så det er lite behov for å fiske flua fra bunnen og opp.