Gluebuzzer imiterer en myggpuppe som er på vei opp til overflaten for å klekke. En killer når de flytende fluene svikter!

Har du opplevd å overvære en myggklekking med bare sporadisk vaking? Har du opplevd at fisken ikke vil ha noen av de flytende myggpuppene dine? Jeg er rimelig sikker på at du svarte ja på begge spørsmålene. Årsakene kan være flere. Holder vi oss til fluevalget kan en Gluebuzzer være redningen. Gluebuzzer er en myggpuppe som synker, flua er dekket av lim for å få den til å trenge igjennom overflatefilmen raskt. I tillegg gjør limet flua meget solid. Noen bruker epoksy, andre klar neglelakk og noen bruker lyn/superlim. Det viktigste er at flua blir sterk og blank i finishen. Lynlimet er for meg det beste kompromisset mellom tid og styrke. Det er sterkere enn neglelakk og raskere å bruke enn epoksy. Flere typer lynlim blir grått når det tørker. Jeg sverger til fishingglue av to årsaker: Er klart/blankt når det er tørt, i tillegg er det å få kjøpt med en praktisk pensel i flaska.

Konstruksjonen er enkel samtidig som den gir et realistisk intrykk av en myggpuppe som er på vei opp for å klekke. Jeg synes det er viktig med en synlig segmentert kropp. Jeg glad i påfuglquill og spanflex som kropp. Spanflex fåes i flere tykkelser, til myggbruk bør du velge den tynneste SX2 som er x-small. Spanflex er elastisk og lett å binde ned. På mange av mine fluer setter jeg på såkallte cheeks (kinn) som imiterer vingesekkene som blåses opp. I tillegg er det en fin trigger. Når fjærmyggen skal bytte skall fra puppe til voksen bruker den blodet for å blåse seg opp. Hemoglobinet skinner igjennom og gir insektet et rødt skjær. Det er derfor rødt fisker så godt under myggklekkinger. I tillegg blir kroppen ofte skinnende når myggen klekker, det er her sølvtinselribben kommer til sin rett. Et annet materiale som egner seg som ribb meget bra er pearl krystalflash. Jeg bruker det først og fremst under kveldsfiske for å få flua til å skille seg litt mer ut. Eller på dager med grått vær og regn. Er det fint vær og klart blir det ofte litt i drøyeste laget med for mye effekt i flua. Eksperimenter med farger og materialer, de jeg viser her er mine favoritter. Velprøvde og effektive.

Det er ikke mye tvil om hva denne falt for! Sort gluebuzzer m/ribb av påfulglherl.
I dette tilfellet var buzzern en opphenger med tørrflue i enden.

Start med å feste tråden, splitt polygarn til passe tykkelse.
Det skal være ganske tynnt. Bind ned polygarnet over mesteparten av krokskaftet.

Klipp polygarnet til en kort hale/tag. Fest inn et strippet påfuglherl (quill) og bind det ned over krokskaftet. Lag en jevn kropp med bindetråden.

Ribb påfuglquill over 2/3 deler av krokskaftet. Det skal være ca 50/50 quill og bindetrådskropp.

Fest inn en biot på hver side av kroken, du må muligens klippe av tuppene for å få riktig bredde.

Bind inn en bit med sort spanflex.

Bygg opp en jevn thorax. Ikke for tykk.

Brett fram biotene, en på hver side.

Avslutt og lakker hele flua med fishingglue. Minst 2 omganger.

Dette mønsteret er antakelig opprinnelig i fra England. Engelskmenn fisker mye med fjærmyggpupper i stille vann. Gjerne flere på fortommen og med ulike typer synkesnører. Det er nemmelig slik at tettheten av myggpupper kan ligge i ulike sjikt i vannet. Det gjelder å finne sjiktet/dybden med mest myggpupper. Det er der fisken beiter.

Selv bruker jeg gjerne denne flua som opphenger, en- eller to sammen med en tørrflue. Tørrflua er både imitasjon og indikator. Gluebuzzer’n henger fra 5-20cm under vann. Det beste er å klare seg med kort oppheng, det blir minst «bækklæsj» av det.

Når fisken beiter på mygg flytter den ofte på seg. For å være litt mer sikker på at den ser flua lar jeg det være forholdsvis stor avstand mellom endeflua og opphengeren. Det kan godt være opptil en meter, jeg knyter opphengeren fast i skjøten mellom tapering og spiss. For å skjøte bruker jeg kirurgknuten.

Fisken på bildet til venstre ble lurt på en rigg med to fluer. Voksen mygg i enden og gluebuzzer som opphenger. Gjett hvem den tok da?