En meget god flue når marginata og vespertina er på farten. I større utgaver en suveren aurivillii.

Dette fluemønsteret snappet jeg opp på en amerikansk hjemmeside. Det er Jim Schollmeyer som er mannen bak. Flua er beskrevet i boken «Nymph Fly-Tying Techniques». Der heter den «Marabou P.T. Nymph». Jeg har modifisert bindeteknikken og materialvalget til min smak. Orginalen er med fasanhalefibre i halen. Brettingen av vingesekk som er beskrevet her er det jeg (Rune Andre Stokkebekk) som står bak. Metoden som vises her gir en langt mer fyldig vingsekk enn på orginalen til Jim.

Denne flua egner seg utmerket til å imitere døgnfluenymfer som har gjeller langs kroppen. Jeg bruker flua først og fremst som en imitasjon av Leptophlebia Marginata og vespertina. Den kan godt etterlikne arter som Ephemerella, Siphlonurus og Heptagenia hvis du tilpasser farge og fasong på kropp.

Jeg bruker flua mest om våren fram til Leptophlebia har klekket ferdig. Allerede fra isløsning begynner fisken å beite aktivt på disse nymfene, den tar de sikkert under vinteren også. Leptophlebia tilhører de svømmende døgnfluene og oppholder seg i vegetasjonen på bunnen. Der er nymfen tilgjengelig for fisken gjennom hele året.

Leptophlebia kalles myrdøgnfluer på norsk, de trives best i vann med mye siv og mudderbunn. I mange sure vann er Leptophlebia Marginata og Vespertina de eneste døgnfluene som finnes.

I tillegg til å etterlikne døgnfluenymfer er flua en meget god allrounder. Den er ikke en eksakt imitasjon, mer en vellykket komposisjon. Jeg har ikke sett en leptophlebia nymfe med grønn thorax, ikke du heller vil jeg tro. Allikevel utfisker nymfen med påfuglherl varianten med brun thorax. Det er noe magisk med påfuglherl.

For å lage en effektiv klekker bytter du ut påfuglherl og fasanhalefibre med brun tørrfluedubbing og cdcloop. Hvis du ønsker en råtass til dypt elvefiske setter du på et sort kulehode av tungsten.

Jeg starter med å surre på bly på kroken. Jeg fortynger ca. 2/3 deler av krokskaftet. La det være igjen nok plass i fremkant til avsluttning og i bakkant til innbinding av materialer. Jeg gjør det også for å få en slank bakkropp. Jeg bruker bly i tykkelsen 0,15 til krok 12 og 14. Og 0,10 til krok 16 eller om jeg ønsker en lettere flue.

Legg på noen bindestrådsurringer over blytråden og sørg for at den holder seg på plass. Legg gjerne på en liten dråpe lynlim. Bind inn halene av bronze mallard. Jeg bruker 4 fibre på krok 16 og 5-6 på krok 12-14. Halene like lange som krokskaftet og bindt fast rett over bakenden på mothaken. Se bildet, tråden henger på riktig sted. Bind ned halefibrene fram til blykroppen og klipp av overskytende.

Jeg liker at halene spriker litt. Dytt de opp med pekefingeren og legg noen surringer under for å spre de litt.

Fest ribbingen av tynneste kobbertråd, jeg binder den ned fram til blytråden. Deretter river jeg av 8-10 lange fine maraboufibre som jeg klipper tuppen av. Fest de inn mellom halene og blytråden.

Nå kommer hele moroa med denne flua! Mens bindetråden henger ned rett foran halene. Tvinner du marabouen rundt tråden til et rep. Deretter surrer du bindetråden med maraboufibre framover. Dekk litt over halve krokskaftet. Blipp av overskytende marabou og ribb kroppen. Hjelp til med en dubbingnål når du ribber slik at du ikke binder ned for mye marabou. Blir de for lange? Stuss de litt med saksa, konisk som på bildet.

Klipp eller riv av 8 fasanhalefibre. Bind dem inn så de er like lange som halene. Bind ned over nesten hele fremre del av kroken, spar litt plass i framkant. Ca. like mye som lengden på krokøyet.

Fest inn to påfuglherl og surr de fram til fasanhalefibrene. Klipp av overskytende. Snurr bindetråden slik at den blir rund. Jeg vil ikke binde ned for mye av påfuglherlene.

Surr 3 runder med tråden bak til påfuglherlene. Så få som mulig! Vi skal fram igjen etterpå.

Brett over bunten med fasanhalefibre som peker framover. Fest den med to runder tråd.

Snurr tråden på nytt og gå med 3 runder fram, forbi påfuglherl og fasanhale vingesekken.

Brett over endebunten på nytt og sikre den med to til tre surringer.

Klipp av overskytende.

Nå kommer det mest geniale! Brett over fasanhalefibrene og sikre dem med et par surringer.

Fordel bunten, fire fibre til hver side av krokøyet. Bind de ned bakover. Form et vakkert hode og avslutt med whipfinish. Hvis beina rekker fram til krokspissen eller er rundt halve lengden på skaftet. Kan du si deg fornøyd.

For at flua skal bli solid legger jeg lynlim på vingesekken og hodet. Vingesekken kan du godt legge på lim i to omganger. Jeg bruker fishingglue som er vannfast og blir blank når den er tørr.

Leptophlebia nymfer er meget gode svømmere med livlige gjeller på kroppen. Det er årsaken til bruken av marabou i bakkroppen. Når jeg fisker med denne nymfa bruker jeg som regel flytesnøre og lang fortom. Fortomsspiss på 0,15-0,18 avhengig av krokstørrelse og sikt i vannet. I brådype vann som myrvannet på bildet over, starter jeg alltid avfiskingen helt i vannkanten. Jeg står langt innpå land og lar nymfa lande rett utenfor torva. Først langs torkanten til høyre og venstre. Deretter lenger utover. Flua fiskes inn med rolig handtwist. I elv fisker jeg den stripefritt og helst som endeflue med nappindikator.