Maurnymfe, ja du leste riktig. Og hvorfor ikke? Enten det er sverminger eller nedfall fra trær, så holder ikke insektene seg flytende for evig. Dessuten har jeg alltid synes antallet maur i magen på en ørret har vært stort i forhold til antall vak jeg har sett under svermingene.
Og hvor mye enklere er det ikke for fisken å ta noe som kommer ned foran nesa på den, kontra det å gå opp å hente det? Også maur da, brødvare for markaørret. Fisken spiser de hele sesongen og en imitasjon blir alltid godt mottatt. Hensikten med denne flua er rett og slett å presentere en dagligdags godbit på en litt uvanlig måte. Jeg bruker denne flua under flere forhold og har tatt fisk på den med forskjellige fisketeknikker.

Det mest morsomme fisket med maurnymfa foregår på vakende fisk. Og det trenger slettes ikke å være maur den vaker på. Under vårens- og høstens myggklekkinger har jeg presentert maurriggen foran fisk som vaker. Når jeg kaster på vak har jeg to fluer på fortommen: En tørr velflytende foam-maur i enden som også fungerer som nappindikator. I krokbøyen på den tørre mauren knyter jeg på 50cm sene og fester maurnymfa til den. Under dette fisket må du være skikkelig oppmerksom, ved den minste bevegelse i den flytende mauren må du gjøre tilslag. Når den beveger seg er det nesten allerede forseint.

Ørret ute på åpent vann forflytter seg ofte ganske fort. Når jeg klarer å presentere flua foran en slik fisk, slik at nymfa synker ned foran den, er det sjelden at den kan motstå lureriet. Det er kanskje litt juks å ta fjærmyggspisende ørret på denne måten, men det fungerer unektelig godt.

Over ser du ulike varianter av maurnymfa. Flua lengst til venstre har foamrygg både foran og bak. Denne synker saktere enn de andre med glassperle. Det kan være lurt å ha ulike synkegrader på fluene. Husk at flua fisker mest naturlig når den synker.  Maur kommer i ulike farger og størrelser. Vanlig skogsmaur er basismønsteret og viktig til forsommerens sverminger. Brune og små sorte er vanlige under høstens sverminger. Den grønne er en god attraktorflue.

I vann hvor fisken oppholder seg kloss inntil land kaster jeg gjerne et tospann med synkende maur og lar de synke godt ned før jeg trekker de inn med treg handtwist.
Er det fisk i området tar den ofte før jeg begynner å trekke. Denne metoden har fungert godt i vann med overhengene trær. Noen vann har godt med snegler, de sitter gjerne på steiner eller berg som går ned i vannet. Ørreten vet dette godt og svømmer langs bergveggen og skaver av sneglene. Sneglene gir den en utrolig flott gyllen farge i buken, sneglespiserne er ofte knall gule i buken. Maur er over alt og kan lett bli skylt vekk fra berget når det blåser og er litt bølger. Jeg kaster flua inntil berget og lar den synke ned, er fisken der så tar den gjerne.

Fluemønsteret er konstruert for å være saktesynkende. Jo saktere flua synker desto bedre er det. Flua fisker absolutt best under synkefasen. Jeg er sikker på at 80% av fiskene jeg har tatt på denne flua er nettopp mens den synker. For å oppnå de rette egenskapene må du prøve deg litt fram. Bind noen ulike og test i vannglass. Flua må bryte uten at du behøver å stripe, en kompakt fasong hjelper den med det. Det er årsaken til at jeg ikke bruker hackle på flua. Videre ønsker jeg at den skal være relativt naturtro, fisken har bedre muligheter til å studere under vann enn over. Maur har i likhet med biller et ganske glansfullt skall (kitin), dette ønsker jeg å ha med i flua. Våt foam har en slik effekt. Hodet av glassperle gir en fin naturlig avslutning på flua. Beinene lager jeg av et materiale som heter SG’s naturelegs. Men du kan like gjerne bruke sort penselbust, sene, og lignende. Jeg varmer opp dubbingnåla og lager ledd for å gjøre flua mer naturtro og litt mer uryddig. Jeg har også brukt krystalflash i beina med hell. Basis mønsteret mitt er ment å imitere en vanlig skogsmaur. Jeg har også noen utgaver som jeg bruker i forbindelse med de ulike svermingene som kommer i løpet av sommeren. På disse setter jeg gjerne på vinger av transparent eller lys brun raffia eller organza. Det finnes mange typer dubbing på markedet som kan gi en skinnende fin effekt. Ice Dub er en av disse. Prøv med litt flash i flua, men ikke overdriv. Ørreten liker helst at fluene ikke er for skinnende. Kroken er viktig for synkehastigheten på flua, bruker du en lett tørrfluekrok som for eksempel TMC 103BL vil flua synke saktere enn med TMC 100 som jeg har angitt i mønsterbeskrivelsen

Tips: Fest en bit med fortomsmateriale i krok bøyen på Power ant’en, lengde ca. 50-60cm. I enden knyter du på ei maurnymfe og er klar til dyst!