Her er en standard lett fortynget vårfluepuppe. Et meget godt mønster for kveldens klekkinger.

Vårfluepuppefiske er moro! Mye action og spetakkel i fra fiskens side. Når jeg fisker med stigende vårfluepupper er det varianten i denne artikkelen som jeg bruker mest. Vi kan godt kalle den en allround vårfluepuppe. Flua er en nymfe og skal synke sakte eller fort avhengig av strømhastigheten. Det betyr at du vil ha behov for både ufortyngede og fortyngede utgaver.

Under vårflueklekkinger oppholder fisken seg ofte høyt i vannet og venter på de stigende puppene. Fisken er oppe, snur og tar insektene på vei ned. Denne flua fisker godt også utenom klekkingene. Adferden til stigende pupper kjenner den igjen en god stund etter at klekkingene har sluttet eller tatt en pause. Mye av suksessen i dette fisket ligger i riktig fisketeknikk.

Mesteparten av mitt fiske med denne fluetypen foregår når det har begynt å mørkne. Etterhvert som lyset blir svakere blir også fiskens syn dårligere. Derfor binder jeg ikke denne flua i så mange forskjellige farger. Jeg klarer meg stort sett med: Oliven (grønn), brun og gul. Framkroppen lager jeg alltid litt mørkere enn bakkroppen. Hvilke farge du skal bruke finner du ut ved å fange en voksen vårflue. Det er ikke store forskjellen i fargen på puppa og det voksne insektet.

I bindebeskrivelsen her har jeg valgt å binde inn to sett med bein. På klassisk manér på undersiden av kroken. Og bein ut på siden for å imitere den svømmende puppa. Dette trikset har jeg snappet opp i fra Oliver Edwards. Mange vårfluepupper har et beinpar som er vesentlig kraftigere og mer utviklet som de bruker når de skal opp til overflaten for å klekke. Det er denne adferden som imiteres med gummibeina. Vingesekken av sort raffia har jeg alltid brukt, jeg har prøvd med andre materialer uten mer hell. Raffiaens fremste egenskap er at den svulmer litt opp når den blir våt og ser meget livaktig ut. Det virker som dette er en skikkelig trigger for fisken. Synlige vingesekker som sier «Ta meg! Jeg klekker snart!»

Antennene er også litt magiske, de må jeg ha. Jeg bruker en type på alle mine imitasjoner uavhengig av farge. Jeg foretrekker kroppshår i fra amerikansk Moose (sorte), de er meget sterke og i rett tykkelse.

Av gammel vane har jeg gullribb på flesteparten av fluene mine, det gir en fin segmentering og kan imitere den glinsende puppa. LaFontaine hevdet i sin tid at vårfluepuppene var omgitt med et «gassaktig, glinsende lag som skinner». Det kan sikkert stemme, selv om jeg aldri har sett det. Ikke tror jeg at det har noe voldsom betydning heller når mesteparten av mitt vårfluepuppefiske foregår i tussmørket. Dette er i det hele tatt et mønster hvor du kan eksperimentere mye med valg av materialer. Kroppen kan lages av ulike typer dubbing eller plastikk som for eksempel Nymph Skin. Det jeg er rimelig fastlåst på er: Antenner, vingesekk og bein.

Start med å binde inn ribbingen. Her har jeg brukt oval gulltinsel i tykkelsen small. Kroken jeg binder på i denne beskrivelsen er en TMC 2457 str. 12.
Jeg binder ribbingen et godt stykke ned i krokbøyen. Ønsker du ryggskjold som på flua over til høyre, binder du dette inn etter ribbingen.

Kroken jeg benytter er i utgangspunktet tung nok, men jeg fortynger noen av puppene for fiske i raskere strøm. Her har jeg brukt flatt bly. Bind blyet godt ned med tråden etter at du har surret det på. Legg gjerne på litt lakk også.

Bakkroppen dubber jeg av Superfine eller flyrite. Her bruker jeg superfine. Dubb ca. 2/3 deler av kroken.

Surr ribbingen og klipp av overskytende.

Vingesekkene lager jeg nesten alltid av sort raffia slik som på bildet her, alternativet er brun. Klipp av en bit på 4-5 cm og brett den.

Bruker du vanlig syntetisk raffia (swiss straw) må du splitte den. Til krok 12 ca. 1/3 dels tykkelse. Her har jeg brukt Roman Moser micro raffia som er i passende tykkelse for krok 10-14. Legg raffiabiten rundt tråden og før den opp på undersiden av kroken. Bind den fast.

Legg på 8-tallssurringer slik at du får en vinge ut til hver side.

Bruk dubbingnåla og stryk ut raffiaen i passe bredde. Mål til lengden på vingesekken ved å brette raffiabiten rundt nåla. Bind vingesekken fast og gjenta på motsatt side.

Nå klipper jeg vekk den ene overskytende raffiabiten. Den andre binder jeg ned litt framover og bakover til surringene ligger jevnt med starten på vingesekkene. Neste moment er gummibein, skal du ikke ha dette, klipper du vekk begge raffiabitene.

Fest en bit med tynneste spanflex med 8-tallssurring inntil raffiabiten oppå kroken. Beina skal være minst like lange som hele flua. Du kan frisere til slutt, jeg liker det best. Grovklipper litt i første omgang slik at de ikke er i veien for resten av bindingen. Beina skal være tynne, microround rubber duger også. Fargen skal stå i stil til kroppen, brune eller olivenfargede. Det er sikkert ikke dumt med sorte heller til nattefiske for økt kontrast.

Dubb rundt gummibeina og brett raffiabiten over. Klipp av overskytende raffia.

Jeg foretrekker hår til bein, det er mye mer solid enn f.eks. fasanhalefibre. Klipp av en liten bunt og gi dem en runde i hair stackeren. Bind de inn på undersiden av kroken og klipp av overskytende. Hårene må ikke være sprøe, bruk hjortehår eller elk av typen som ikke er noe særlig luftfyllt.

Riv av to fine kroppshår i fra Moose og bind dem inn på hver sin side av kroken. Det blir finest hvis du får dem til å flukte med kroppen. Dvs. de skal ikke peke så mye oppover. Fest dem med harde surringer foran og løsere bakover for å klemme dem inn mot kroken. Jeg binder de inn på undersiden av gummibeina. Antennene skal være ca. 1,5 ganger lengden på flua.

Tilslutt dubber jeg thorax. Jeg foretrekker en litt mer rufsete dubbing til dette. Kanindubbing er et flott materiale som egner seg godt. Den har en fin blanding av underull og dekkhår. Og ikke minst, den fåes i de rette fargene. Avslutt med whipfinish og klipp gummibeina til rett lengde. Pirk fram beina som er laget av hår og dytt litt på dem slik at de får seg en knekk. Det ser stilig ut! Happy hunting!

Denne flua bruker jeg mest i elver og bekker. Da fisker jeg den skrått nedstrøms og løfter flua slik at den stiger foran fisken. Jeg setter ofte litt ekstra fart på flua med å kombinere løftingen med handtwist.

I stille vann kaster jeg ut, lar den synke og trekker den inn
med kort hurtig handtwist.

På sidene for fisketeknikk finner du en artikkel om fiske med slike pupper.

En som slapp unna!