Villiinymfa
Mang en gang når jeg har fisket på klekkinger av Ephemerella Aurivillii (nå Aroni) har jeg stått ventende og stirret ned i vannet. «Kommer ikke klekkingen i gang snart!!» Mens jeg står der, farer nymfer forbi meg der nede. Noen rett under overflaten, andre langt dypere. Jeg synes de ser livløse ut, demotiverte og likegyldige. De fleste bare seiler avgårde, med krummet i kropp. Noen kommer litt sideveis, andre opp ned, men de fleste henger litt med en knekk som en banan. Det var denne adferden som motiverte meg til å binde flua som presenteres her. En driftende nymfe som ikke har noen planer om å unngå fisken. En annen motivasjon er å skrive litt om det å utnytte komponenter i flua til å forenkle bindeprosessen.
Ephemerella Aurivillii (Aroni) Nymfer
Aurivillii nymfer er kraftige skapninger med ganske bred, kjegleformet kropp. Beina er kraftige og halene er markante. I tillegg har nymfen svært aktive gjeller som får bakkroppen til å se ganske bustete ut. Jeg er ingen hardcore nymfefisker når det kommer til elvefiske. Men, jeg har samlet ganske mye erfaring fra stillevannsfiske i løpet av drøyt 25 år med slikt fiske. Jeg våger påstanden at detaljer er veldig mye viktigere i nymfer og streamere, enn i tørrfluer og klekkere. Det kan være ting som gjør de mer naturtro for oss rent visuelt, materialer som gir den rette adferden, eller mindre synlige ting som vekt og balanse. Et godt mønster er gjerne en kombinasjon av dette som i tillegg tåler å fiskes med. Flua som presenteres her har jeg brukt under klekkingene med kast på vakende fisk. Den er også brukt som ren attraktorflue, mens jeg venter på at klekkingen skal starte. Flua har fanget godt. Jeg har brukt den med hell i elver som Rena, Hemsila og Namsen. Ofte fisker jeg den sammen med en tyngre utgave og lager en ”truck & trailer-rigg” hvor jeg bruker den tyngre flua som søkke og fester flua her i krokbøyen på den med en halvmeter spissmateriale. Når det ikke er så dypt, eller når fisken tar insekter rett under overflaten kan jeg fiske den sammen med en velflytende tørrflue eller alene med indikator.
Les mer om Ephemerella døgnfluer i klekkedatabasen her.
Fortyngingen setter premissene
Det er ikke så enkelt å lage pene, velproporsjonerte nymfer. Hvis man analyserer flua og ser etter forhold som kan være konstant og enkelt å måle, kan man bruke dette til å gjøre det enklere å binde flua, samt få likt resultat hver gang. I dette tilfellet så gjør antall runder med bly og plasseringen av dette bindejobben enklere. Det er enklere å treffe med materialene på rett sted, og underlaget bygges opp etterhvert som du binder inn materialer. Resultatet er et jevnt og fint underlag å jobbe på, når du skal legge på marabouen i bakkroppen, dubbe thorax og avslutte flua med dubbinghodet. I flua her bruker jeg .015 blytråd. Antall runder definerer hvor de ulike delene av kroppen skal starte og slutte. Bruker du andre typer fortynging eller ønsker å lage den ufortynget, bør du ha følgende i hodet: Bakkroppen skal ikke gå lengre fram enn krokspissen, og du skal ha lengden på krokøyet ubrukt inn på krokskaftet til festing av bein, vingesekker og dubbing av hode. Ønsker du en enda mer fortynget flue, er det ikke noe i veien for å sette på et kulehode av tungsten. I slike tilfeller bruker jeg ofte brunt eller black nickel og 2,3mm i størrelse
Gult felt er til bakkropp, sort til framkropp og rødt til hode.
Materialene
Villiinymfa
Krok: TMC 2488 #12.
Tråd: Benechi 12/0, Uni 8/0 etc. Brun.
Haler: Bronze mallard, 6stk. fibre.
Rib: UTC x-small kobberwire.
Rygg: Halene.
Bakkropp: Mørke brun marabou, ca. 8-10mm med fibre. Ca. 8-10stk..
Vingesekker: Sort gåsebiot.
Thorax: Brun dubbing som f.eks Flyrite nr 6 eller 28.
Bein: Spraglete hønesaddle.
Hode: Som kropp.
Øyne: Micro stretch tubing i sort, sorte fasanhalefibre (4stk).
De fleste materialene i dette mønsteret er greie å skaffe. Som bein kan du bruke andre materialer som grouse, farget partridge og tiur. Du kan også binde på tyngre krok for å øke vekten. Et godt alternativ til biot som vingesekker som gir fine øyne er metoden i artikkelen Nette Nymfer.
Villiinymfa steg for steg
Start med å surre bly rundt kroken, 5 runder til framkroppen først. Deretter 8 runder til bakkroppen. Knip av og posisjoner. Blyet bak skal være på linje med krokspissen. Blyet foran skal starte litt mer enn lengden på krokøyet inn på kroken.
Fest tråden midt på og legg surringer mot blyet bak, støtt inntil. Deretter strekker du tråden bak, forbi blyet og legger surringer inntil. Press sammen blyet med tråden og dekk blysurringene lett med tråden. Gjenta på den fremre delen.
Halene bindes inn, 6 stk, jeg river av fjærstammen og passer på å ikke vri fibrene slik at de kurver samme vei. Halene bindes inn med undersiden opp slik at de kurver oppover. Dette gir ryggen et lysere preg når de brettes fram siden. Lengden skal være litt kortere enn krokskaftet. Halene splittes med 8-tallssurring i 2 bunter. Bind ned halene inntil blyet.
Fest ribben og bind denne godt ned, kobbertråden er glatt og det er kjedelig hvis denne glipper når du skal starte å surre ribben. Du kan gjerne legge på bittelitt superlim på den for å være helt sikker. Bind så ned rib og rygg til halerota.
Riv av 8-10mm eller stk. med maraboufibre. Klipp vekk 2cm (tuppene) slik at det blir jevnt og fest dem ved å føre dem under bindetråden opp på kroken, midt på fiberbundten. Legg så på to løse surringer og trekk dem til rett lengde slik at de går akkurat ned bak blyet. Bind ned.
Nå har du jevnet ut bakkroppen via innfesting av materialer. Surr bindetråden fram til der blyet ender.
Kroppen skal surres. Tvinn maraboufibre og surr bunten rundt kroken fram til enden av blyet og ned i gropa. Bind ned helt inntil fremre blydel. Fest og klipp av overskytende.
Strekk over ryggfibrene, ikke trekk hardt og prøv å spre dem ut slik at de dekker mest mulig av ryggen. Fest nede i gropa og bind de ned fram til blyet og klipp av overskytende.
Ribb, prøv å unngå å binde ned maraboufibre på siden, vrikk litt fram og tilbake med kobbertråden og la den gli ned mellom fibrene mens du surrer.
Bind inn 1 gåsebiot på hver side av kroken, de skal sitte litt ned på siden men ikke helt. Bind inn som på bildet, fest godt og klipp av overskytende. Nå har du jevnet ut gropa og laget et jevnt underlag for framkroppen.
Framkroppen dubbes fram til enden av blyet.
Nå klargjør du hacklet, denne teknikken kalles Defeo. Trekk fibre til siden, de som er for korte skal klippes bort sammen med tuppen. Det er også viktig at de er like lange på begge sider. Du kan lage flere fluer av samme fjær. Etter å klippet av spissen og de korte fibrene teller du fibre med dubbingnåla og deler slik at du har 6-10 stk på hver side, de andre stryker du bakover. Antallet fibre avhenger av type fjær.
Legg V-delen av fjæra oppå kroken, oversiden ned. Legg to løse surringer rundt skillet mellom v og fibrene nedenfor. Trekk så til riktig lengde. Bruk tommel og pekefinger til å holde de på undersiden når du trekker i fjæra.
Når du har justert til rett lengde, fordeler du slik at du får en bunt til hver side. Fest godt med surringer og klipp av overskytende fjær.
Stryk fibrene bakover og hold, legg på flere surringer slik at de samles på nedsiden av kroken.
Nå strekker du over vingesekkene. Fra ene siden til den andre. Du kan klippe av etter hver enkelt eller nappe kontrollert av med godt press på tråden. Ha gjerne på en liten dråpe lim inntil vingesekkene før du river av. Gjør det samme hvis du valgte å klippe.
Øyne kan du droppe, men det gir flua litt mer personlighet og tar ikke lang tid. Her har jeg brukt 4stk fasanhalefibre som jeg har festet på toppen med 8-talls surringer.
Dubb rundt øyene, dubber på kryss. Avslutt med whipfinish.
Tilslutt legger jeg uvlim på vingesekken for å forsterke den og bygge opp litt. Flua er ferdig.
Tungsten Variant
Eksempel på fortynging med tungstenbead. 2,3mm slotted tungsten bead og 3 runder med 015 bly bak. Når jeg legger på blytråden så stikker jeg denne i hakket på undersiden av kula binder fast med tråden og legger surringer bakover. Den bakre delen er lik nymfa over med 8 runder.
I tillegg til kulehode så har denne defeo hacklet bindt inn på undersiden. For å spre fibrene drar jeg dem ut til siden, presser med bakenden på dubbingnåla og legger en bitteliten dråpe i roten på fibrene med UVlim slik at de forankres i denne posisjonen. Resultatet gir et bredt inntrykk av bein.