Jeg bruker Hanak 500BL i str 12. Mothakeløse wide-gape-kroker med relativt kraftig gods. Har særdeles god erfaring med disse ellers. Kroppen på mine Vulgataer er totalt 2cm lange. Haletrådene er 1,5cm: Har aldri hatt problemer med disse imitasjonene tidligere, så det kan ha vært fisken som var litt vrang den dagen. Men det var altså påfallende mange takes uten fast fisk den dagen det klekket mest. Jeg fisket da på relativt sakteflytende elv (derav vulgata i elva).

Fin oppsummering Jarle! Av nysgjerrighet... hva slags krok og hvor lange lager du dine Vulgataer? Jeg bruker jo faux haler på mine og opplever ikke at jeg drar mye bom. Jeg binder dem aldri over 20mm lange, og er vel ikke mer enn 10mm eller så på utsiden av krokbøyen. Lager de stort sett på Ken Swada DD1 str 12 eller TMC 112TR #11.

Det var oppsummeringen sin, det! Og hvilken sesong du har hatt! Takk for at du deler erfaringer, og godt nytt år!

Kjempebra oppsummering av en utrolig bra fiskesesong . Å få så mange store ørreter på en sommer må være herlig :).

Oppsummering av elvefiske 2024 Jeg fikk karra til meg bra med dager i elva sommeren 2024; i overkant av 20 dager fordelt på ukesturer og et par helger. En merkverdig sesong med mye vær, noe som er mer regel enn unntak 😆. Hadde første dagen i elva 21. juni etter en begredelig vulgatainnsats i Oslomarka pga 14 dages sydenvarme. Avsluttet elvesesongen 25.august i flomstor elv. Ekstremvarme på forsommeren og store mengder nedbør og høy vannføring utover i august preget denne sommeren for meg. Uansett sitter jeg igjen med mange gode minner og opplevelser, både med kompiser og solo. Her følger noen av lærdommene og opplevelsene: I starten av juli fikk jeg et par dager med ekstremt gode Vulgata- og danicaklekkinger. Klekkingene i mine farvann var best mellom kl 12 og 15, men kunne vare langt utover ettermiddagen. En erfaring fra dette fisket var krokingsegenskapene til dunimitasjoner bundet med kort krok og bakkropp av chenille og haletråder av Faux bucktail. Jeg bomdro så mange pene fisk! Utrolig frustrerende. Jeg antar at dette skyldes stive haletråder som bidrar til at ørreten ikke får gapt tilstrekkelig over imitasjonen. Binder opp noen duns med mykere haletråder til 2025-sesongen. Videre fikk jeg oppleve spennende fiske på Siphlonurus Aestivalisspinnere utover kveldinga og helt inn i mørket. Aldri opplevd slike mengder før, og ørreten sto på linje og gapte i seg disse til langt etter midnatt. Gøy! En av dagene i elva kom det ekstreme mengder ignitaspinnere fra tidlig formiddag og helt ut på kveldinga. Elva var dekket av små spinnere! Selv om synet var fascinerende så var fisken ikke videre begeistret. Opplevde ikke særlig overflateinteresse fra verken ørret eller harr. Et matfat av dimensjoner som fisken overhode ikke er interessert i å røre. Rare greier.  Fiske med spent spinner forbinder jeg med stille, varme kvelder. Men sommeren 24 erfarte jeg også godt fiske i stritt regnvær med stor ørret som vaker steady på spinnere. Ganske kult å stå helt rolig i elva på sånne forhold, da ørreten i noen tilfeller stilte seg opp kloss på meg og vaket steady. Så nærme var et par av dem at det var svært vanskelig å presentere flua. Vi snakker en stanglengdes avstand. Den ene kroka jeg 2 meter fra meg, men den var helt bajas og ganske grov, så den røyk jeg på såpass kort hold. Men enkelte lyktes jeg med: Her er en på 1,3kg som hadde god kondisjon: Jeg prøver stadig å klare å lese om det er ørret eller harr som vaker ut i fra vakform. Synes jeg stadig blir bedre på dette, men det finnes fortsatt litt for mange unntak 😄 Videre fikk jeg igjen bekreftet hypotesen om at godt fiske og vakaktivitet gjerne kombineres med vanskelige kasteforhold: Fiskemessig oppsummert: 14 ørret over kiloen, og en bunsj med flotte eksemplarer mellom 4hg og kiloen. Og en rekke pene harr selvsagt! Godt nyttår og et godt 2025-fiskeår ønskes!