Fantastiskt telt!  Men ja - dette blir fort off topic i denne tråden…

Motiverende at sesongen er i gang, fint med noen korte rapporter. Skal komme med en liten oppdatering selv om et par dager. @RolvS Vi bør vel ikke lage noen telt-tråd ut av dette, men herlig å se at X-Miden er med på tur 😁.

Sesongen er sånn smått i gang, hadde en overnattingstur nå for å bli litt bedre kjent i et område jeg ikke har fiska mye i. Jeg kjenner på at det er litt halvsprøtt å ha to fulle dager i felt i midten av april uten å bruke lang under… Jeg besøkte ti vann i løpet av turen, åtte hadde jeg ikke besøkt tidligere, og fikk fisk til å ta i fire av dem. Så vakende fisk i ett par til. Vannene uten liv er etterpå selvsagt de mest spennende… Det ene vannet hadde en bergknaus langs hele den ene kanten, med en og annen “hylle” langs vannet det gikk å klatre ned på. Den lille trekken som var skapte et driv av fjærmyggen som klekket langsmed berget. Så noen ganger er fisket så lett som det kan være - det bodde en sulten fisk foran flere av disse avsatsene, og de lå i kasteavstand fra hverandre. I det ene vannet jeg hadde besøkt tidligere, mistet jeg en fisk forrige gang jeg var der. Jeg gikk til samme vik, og jaggu bodde den der fortsatt. Jeg rakk dog knapt rigge meg til før det blåste opp mot kastearmen, som sammen med mye bush var nok til å gjøre fisket utfordrende. Jeg fikk likevel på uelegant vis lempekastet en eksperimentell danseflue ut, og fisken tok faktisk! Men snøret var dratt i en stor bue av vinden, jeg ante ikke hvor flua lå - jeg så ingen ting utpå vannet pga lysforhold og vind - og et halvhjerta tilslag gav en svak følelse av at det var litt motstand i den andre enden… Jeg bytta rigg til to fluer - en maur med godt synlig parashute-post, og en liten bille på opphengeren. Jeg gjenntok det vakre lempekastet i et øyeblikk vinden var litt stille, og ventet med iver til riggen dreiv over området fisken hadde vist seg tidligere. Planen med å se mauren fungerte dårlig. Alt forsvant ut av syne i lys og bølger, jeg kunne bare følge den store fluelie-bukta og annslå hvor fluene lå. Og jaggu tok ikke fisken “noe” i umiddelbar nærhet av fluene mine. Nå skulle det ikke være på grunn av svakt tillslag den ikke satt! Jeg strammet slakka i snørebuen det jeg var kar om - og alt kom flyvende i min retning. Uten fluer. Årets første ryk var et faktum. Innsektene synes ikke å være helt overbevist om at våren er i full gang enda. Den første dagen var grå, med ispedd av regn. Det bidro nok til at de fleste (untatt fjærmygg - som det var bitte litt av) holdt seg hjemme. Den andre dagen var det litt varmere (og tørrere) - da kom dansefluene fram. Jeg så én stakkar flyvemaur - han hadde nok ikke fått uttelling for å komme litt tidlig. Jeg sitter og ser ut på godværet nå og tenker “i dag…” Det var en tråd om linekurver her for litt siden. Take-linekurven er den jeg til nå syns er lettest å transportere på tur - se hvorfor på bildet under. Den øksa forsvant under turen, forøvrig… Så jeg trenger en bitte litt bedre patent for å montere øks på sekken 😆

Eg fekk lånt ei salgsmappe med gamle Gresvig fluer i vinter, og har no brukt litt tid på å avfotografere desse. Til sammen var det 212 fluer som eg har sortert slik dei var presantert i salgsmappa: https://fluebinding.no/monster/gresvig/ Dei første 60 har fått bindebeskrivelse (så langt eg klarar å sjå kva mønsteret består av - ikkje alltid lett med gamle fluer som har falma). Har ikkje meir informasjon om produsent og alder på mappa, men fluene var stort sett i grei stand.

Rekordtidlig start i år og etter en østfoldtur uten særlig suksess dro jeg i går ettermiddag, etter jobb, ut i Østmarka. Målet var å følge i fotspora til Alf Rønneberg, forfatter av klassikeren Fluefiske i skogens stille vann. Favorittvannet hans var vel Store Skjelbreia så inn dit bar det med sykkel etter å ha parkert ved Bysetermåsan rundt klokka 18.30. Har ikke fiska i det vannet på femten år så spenninga var til å ta og føle på, ikke minst med tanke på at det var her jeg fikk min aller første ørret på tørrflue. Myra i nordenden var etter hva jeg skjønner et favorittsted for Alf så ut dit bar det, på tidvis isete myr ispedd hengemyr og muligheter i fleng for plumping. Så et lite vak mens jeg rigga og bestemte meg for at jeg ikke skulle kaste før jeg virkelig var sikker på hvor fisken var, skulle og hadde til hensikt å vende tilbake til. "Stoisk ro" er mottoet for sesongen 2025. Kast sjelden og med måte. Og visst faen slo planen til-fast fisk på første kast. Ikke store dama, men to hekto der inne ække til å kimse av. Shuttlecock myggklekker på krok 16. 6X Fulling Mill Masterclass fc spiss og mudding av siste tjue cm inn mot flua. Litt engelsk reservoir-style over det opplegget der. Good sport! Tok et par kast til før det ble såpass dunkelt at mine gamle øyne begynte å slite med fokuset. Men mission accomplished. Fornøyd sykla jeg tilbake til bilen. Det er ikke alltid størrelsen det kommer an på(gammalt jugeord) og denne gangen hadde turen en langt djupere mening. Det var nesten så jeg følte nærværet til salige Alf. Stanga jeg brukte var forøvrig en seks-delt firrer Guideline Fario CRS, en perfekt skaustang som ikke stikker ut over sekktoppen og som dermed ikke henger seg fast i greiner, busker, elg og annet faenskap. Slår med dette et slag for kortreist øko-vennlig-nærfiske etter ikke fullt så store ørreter. Tok meg 25 minutter å kjøre samt et kvarter å sykle på el-sykkel. To timer og et kvarter totalt fra jeg dro til jeg var hjemme igjen. Ja, av og til er faktisk litt over en millimeter nok. God sesong, godtfolk!