Kategorier

Herlig med rapport :). Alltid interessant å lese fra NZ. Det gikk litt som fryktet angående været da, med El Niño som ikke gjorde fisket noe lettere. Og det er jo utfordrende nok fra før, som dere fant ut. Også fint med rapporter som gir et mer balansert bilde av NZ, sammenlignet med diverse videoer på YouTube. Er mange som reiser ganske tomhendt hjem, når det gjelder fangster. Nå er dere uansett litt mer rustet til neste gang, på alle måter. Og som du påpeker, en NZ-tur er jo utrolig fin i seg selv. Kjekt å få tatt "runden" på Sørøya, og bare oppleve å være på tur. Et innspill/spm.: Dere fisket tidvis nedstrøms, slik jeg forstod det, fordi dere måtte gå nedstrøms. Dere kunne vel også gått nedstrøms (litt fra elva), og fisket igjen oppover? Det hadde trolig vært mer fruktbart. Takk for rapport!

Jeg ryddet litt i skuffene under bindepulten og fant den der fine bindematta som skulle være premie. Litt drøyt lang tid etter bindehelgen, og det er jo beklagelig! Mæææn, den som venter på noe godt osv. Jeg kommer til å foreta en trekning blant alle påmeldte om en bitteliten stund, og annonsere vinneren her - samt kontakte for levering of course.

Hey folkens!  Denne rapporten skulle kommet for lengst, men klarte å slette alt det jeg skrev. Av frustrasjon tenkte jeg bare å drite i hele rapporten.  Jeg klarer ikke det heller, fordi turen ikke blir helt komplet uten en rapport! Så jeg skrev hele på nytt   Motivasjon for å skrive hele på ny er at jeg ønsker å dele erfaringen, opplevelsen, info, utfordringer, inspirasjon og kanskje mest at det skal være til nytte for noen. Liker å starte med  en veldig kort oppsummering som bare får ut kort og effektivt hva jeg tror er mest relevant. Etter den korte oppsummeringen, skriver jeg da full rapport med mest mulig detaljer. Med fokus på å få frem ting jeg tror gir verdi. Tips! ChatGPT kan også hjelpe med å oppsummere! Kort oppsummering Gikk turen etter forventning? Ikke helt, de fleste NZ elvene er drevet av regn og ikke fjellvann noe vi fant ut alt for sent. Vi fikk kjenne på det da vi var der, de 4 første dagene etter ankomst fikk vi bra vær. Men da også rett etter en lang tørke, så elvene var nesten uttørka. Uten erfaring visste vi ikke hva og hvilke elver eller vann vi burde lete etter ved forskjellige forhold. Vi ble å fiske etter egne teorier, kanskje mer nedstrøms? Kanskje mer oppstrøms, vi prøvde begge deler uten særlig suksess. 4 dager med leting, testing og feiling kom uværet hvor estimert 500mm på 24 timer bøtta ned på vestkysten som påvirket utrolig mange elver. Over natta ble mange elver for store og grumset, og det ble på nippet til evakuering. Vi ble da å jage bedre vær og forhold, det ble mange timer i bil. NZ går mye av fisket på å se fisken. NZ har ikke klekkinger som i Norge, så de avslører seg sjeldent i form av vak. I Norge får vi ikke trent så mye på å spotte fisk, så vi slet virkelig å se fisk i NZ. Klarte vi å spotte dem, så var det ofte for sent da fisken spottinga kom av at fisken ble skremt. Når de ikke ble skremt men hadde en aning over at vi var i nærheten, ble de vanskelige og oppførte seg merkelig. Eller kanskje riktigere skrevet som de skal når de aner noe overvåker. Men fisket var ikke umulig, bare veldig vanskelig da mye muskelminne fra Norge tok mye overstyr. Sant skal sies at jeg heller ikke er noe ekspert på elv fluefiske i hjemlandet. Så jeg var ikke god nok til å lese elvene, finne hotspots, se hvor det kan være bra etc. Nå høres det kanskje ut som en dårlig tur, men misforstå meg rett. Det var en knall tur hvor jeg lærte og opplevde utrolig mye. Det å kaste seg i noe nytt og ukjent, nye utfordringer, få små suksess skritt etter skritt er utrolig artig og driven for meg. Så hva kunne jeg gjort for at turen kunne gå mer til forventning?  1. Planlagt enda nøyere for hvilke elver og vann både de kjente og ukjente jeg skulle fiske. Hvordan de fiskes, hvordan de blir påvirket av været, andre elve tarmer, og innsjøer. 2. Spart opp og tatt seg råd til guide for par dager. Det ville spart oss for masse tid, og de guidene ville sannsynlig kunne svart på alt mulig slags spørsmål. Hvor vi burde dratt hvis det var dårlig vær, hva vi burde fiske med til hva, når må en innse å kaste inn håndkle, hva vi skal se etter når vi spotter etter fisk etc.  3. Ha et telt som er freestanding, og luftigere. Jeg tok med Helsport Ringstind 2 og det gikk greit, men merket frustrasjon da jeg må ha feste punkter. Noe som ikke alltid er enkelt selv på campingplasser. Det håndterte også luftfuktigheten dårlig og fikk en del kondens i innerteltet. Ikke rart da Ringstind er mer ment for norskt vær. Det ble mange netter med fuktig pose, ikke sååå trivelig. Jeg tok med Ringstind fordi det er det telte jeg stoler mest på og letteste jeg har..  4. Trene mer før avreise. Å være i god form er stor fordel, ikke bare NZ men uansett fiske mener jeg. De gangene jeg klarte å snike meg bra i NZ og fisken aldri ante noe som helst nærvær av meg tok de nesten alltid flua. Dermed konkludert at god sniking er nesten like viktig som presentasjon.  Til min overraskelse var det å snike seg mer slitsomt enn jeg hadde trodd. Og da jeg var sliten ble snikinga klønete og slurvete. Fokuset ble også ikke på topp, naturligvis resulterte det i skremt fisk, sliten og ukomfortable fiskedager. Full rapport 1 uke: Avreise fra Gardermoen gikk smurt, og vi hadde bestilt passelige mellomlandinger, men her kan jeg anbefale å finne 1 time ekstra mellomlanding. Vi måtte løpe ved mellomlandingen i London. Tips! Kjøp en liten hip pack som kan romme mobil, pass, ørepropper, øyemaske, lader med kabel. Disse koster masse på flyplassen, og uten blir det mye styr. Jeg hadde ikke dette og fikk kjenne på alt unødige styret. Kjøp med nakkestøtte, disse koster også masse på flyplassen! Last ned Timeshifter appen, og følg den for å unngå jet lag! Denne gjorde turen utrolig mer behagelig! Ingenting spesielt ved selve flyvningen, enn tipsene over. Ha på chille og behagelige klær, ikke vent til du virkelig må på do før du går. Gå når du kjenner du må litt! Med appen Timeshifter timer den slik at vi sover mesteparten av reisen, og timer perfekt slik at vi ankommer NZ uten Jetlag. Viktig da vi skal kjøre på feil side av veien med en gang.  Ikke bare starter vi å kjøre på feil side, men også i en ukjent by. Viktig da å være opplagt! Vi leide bil via Apex car rental, som faktisk henter oss på flyplassen og kjører oss gratis til leiebilen. Apex kan trygt anbefales! Rask inspeksjon av bilen sammen med Apex, men anbefaler å filme også selv bare i tilfelle. Etter rask matbit, innkjøp av gass, noe utstyr, mat og drikke kjørte vi avgårde.  Tips! Kjøp med sandfly middel og allergi tabletter, du kommer til å bli bitt og de klør noe jævlig. Ble ikke noe fiske dag 1, på morgenen ble det litt fiske i en elv som jeg ikke husker hva het. Ingen  fangst og vi kjørte videre nordover mot Motueka River som første destinasjon. Elva er ryktet til å huse grei antall, men ikke særlig størrelse. Noe som var planen da vi tenkte å varme opp i denne elva etter en lang vinter.  Det er ganske mange "campingplasser” i NZ og de er billig ca 100kr natta. Er som regel en do i nærheten eller på plassen. Det blir 3 dager her i Motueka, solkrem på med engang og det blir også 3 fisk landet på meg. Alle tatt med NZ rig. Veldig lav vannstand i elva, og vanskelig fiske trolig pga varmen og lavt vannstand. Vi bestemmer oss for å kjøre videre mot vestkysten, da planen er å ta runda i sørøya. Ved ankomst til AirBnb lader vi opp til neste tur inn til bushen om par dager. Ved innreise til bushen Totara møter vi vanvittig regn, og skilt med “4x4 only” så lei en høy bil med 4 hjulstrekk!  Heldigvis letter regnet akkurat når vi har pakket sekken og vi kan gå inn uten å bli kliss våt. Det blir null fiske da elva er massiv og helt mørk. Dagen etter har fargen på elva klarnet litt, og vi gir det godt forsøk uten hell. Vi spotter ingen fisk, og heller ikke noe vak. Det blir mest tullpreik i leiren med håp om at det kommer seg dagen etter. Elva er nå klar, men vi sliter fremdeles med å finne fisk. Det blir mye blind fiske uten noen resultat, men vi er heldig med været. Vi fisker oss ish 10km oppstrøms og så 10km nedstrøms uten noen ting. Det blir dessverre ingen fisk her, og vi pakker sekken for neste område som er mot Queenstown. Uke 2: Det blir en fin leir ved stillevann som vi får testet noen få kast uten noe særlig resultat. Det vaker noe i vannet, men langt utenfor fluekaste hold. Vi er ikke vant med at elver er så lett påvirket av regn, på kort tid har regnet som traff vestkysten påvirket mange flere elver utover landet. Vi forsøker noen tilfeldige elver, men uten noe særlig resultat. Det ender med at vi finner en større spring creek som huser en del ørret, men som er ufattelig lett skremt. Det blir heller ingen fisk her, og vi får nå spikret vår mistanke om at fiske i NZ ikke kommet til å være noe lett. Det blir å teste ut stillevann i et ellers nydelig område, men dessverre null fisk. Vi kjører innom Ahuriri i håp om at været og elva bedrer seg. Ved ankomst regner det kraftig i par timer før det letter. Jeg tar sjansen og stikker til en elv i nærheten hvor jeg tar min første regnbue. Fin liten 100g men absolutt ikke hva vi kom for. Det blir ikke noen flere, og neste par dagene blir det hvile. Vår uflaks følger etter oss, og det blir varslet 500mm på 24t kommende dag i vestkysten. Yes, 500mm! Dette påvirker selvfølgelige Ahuriri og elvene er oversvømte!  Å vente på at elva balanserer seg er bare bortkastet. Vi bestemmer oss for å teste ny stillevann etter tips fra selveste Vebjørn Kieland.  Så mye uflaks som vi har, er kanskje ikke overraskende at dette følger oss hit også. Temperaturen synker raskt når vi ankommer, og vi må på med hansker. Resultatet er lite aktiv fisk som ikke er interessert i noen ting. Jeg finner en kulp som har knytning til elva, hvor det går en 3 kilos som patruljerer og jager all andre fisk som kommer innom kulpen. Forsøket å fiske på den i 3 timer, men den er kun interessert i å jage andre fisk. Uke 3: Snuta går mot Fiordland national park, vi stikker innom Mararora River bare for å se hvordan fargen i elva er. Det er mørkt, og ting ser ikke lovende ut. Når vi ankommer Fiordland er elva like mørk som Mararoa, skikkelig kjipt men vi setter uansett leir. Det blir å utforske hoved elva en dag for å bare sjekke, men vi ser fort at vannet er for mørkt og elva for stri. Neste dagene blir å heller utforske spring creeks. En av de er krystallklare og jeg spotter svær ørret, men klarer ikke å presentere noe før den blir skremt. Jeg lister meg oppover og spotter en annen som også er ganske fin. Idet jeg legger ut flua på den, svømmer det ut bak den igjen en vanvittig svær ørret fra det skjulte gresset. Det er den største ørreten jeg har sett noen sinne, og anslår vekt mellom 6-7kg. En ekte trophy trout! Denne tar seg nedover, og har sannsynlig blitt skremt av fluelina. Fisken jeg hovedsakelig kastet på viser null interesse. Jeg gir opp og tar heller et nytt forsøk i morgen, konkluderer jeg. Dagen etter drar jeg med kompisen opp, og vi spotter flere fisk der. Jeg er førstemann til å prøve meg, og fisken tar endelig en brun baetis nymfe uten kulehode. Den spytter ut flua komisk fort, og jeg måtte spørre spotteren min om den virkelig tok flua. Jepp, “blopp blopp” så fort spytta den ut fikk jeg. Fisken viser å være veldig på’n. Den sjekker ut alt som lander på vannet. Og det gir kompisen mulighet til å prøve seg.  Han velger å korte ned distansen fra indikatoren enda mer etter observasjon av meg, og det gir resultat. Han får napp, men ryker tilslaget. Vi sjekker fortommen og det er rett og slett dårlig knute, latskap straffer seg! Dagen etter setter vi kursen videre mot Ahuriri, men tar en tur innom den velkjente Tekapo kanalen, bare for å være innom og samtidig ta hvile natt der. Vi klarer ikke å lure noen her, men ved campen i et stillevann får vi sett 6 store ørreter beite i glassklart vann på morgenen.  Det er litt av et syn, litt irriterende at ingen av dem vil ta, men likevel vakkert å se på. Uke 4: Starter med en spring creek fra Ahuriri, da på vei hit kunne vi se at elvene enda ikke hadde kommet seg. Været er varmt og når vi ankommer ser vi at det er 3 fiskere på andre siden. Vi lar disse være og antar de fisker oppstrøms som alle her helst vil. Dermed går vi nedstrøms på vår side. Det er en utrolig klar og fin springcreek, og vi spotter noen fisk. Vi observerer at de svømmer mye opp og ned, relativt fort. Vi klarer ikke å finne noen mønster enn at de svømmer opp og ned og flytter seg mye. Jeg bestemmer meg for å sikte meg inn på en fisk, og når den har svømt ned, ta et kast når den snur. Det er et vanskelig kast mellom to trær, men jeg nailer faktisk kastet. Fisken smeller rett på med to andre bak seg, de var på hugget! Den gjør et hardt ras oppstrøms, og jeg har null sjans på å stoppe den. Jeg må tenke fort, og nesten stuper ned for å sjonglere stanga mellom trærne. Overraskende går det, og fisken fortsetter 10m oppover før den stopper. Det landes en fin regnbue, det var mer slike jeg så for meg! Vi står og feirer litt før det plutselig kommer en fisker løpende ned til oss. Han freser ut masse spørsmål som hvordan vi kom oss hit, om vi var klar over at det var privat område, om vi var guider etc.  Vi er ydmyke da vi ikke er på hjemmebane, og svarte ærlig for det vi kunne. At vi så ingen skilt på vei inn da vi kjørte, ei eller når vi gikk. Og etter vår research ikke privat, dessuten også tipset fra noen andre. Fiskeren gir seg med å mene at han vi fikk tips fra sannsynlig har meldt fra til grunneier. Det blir en stor demper for kompisen som blir litt ukomfortabel. Jeg roer han ned litt og spotter fisk for han oppover, som han får fisket på for å distrahere han litt. Han får kroket men som dessverre glepper når den svømmer seg fast i noe gress. Jeg spotter 4 fisk som han får fiske på alle, men skremmer dem alle. Det blir bare den ene som jeg er nøgd med, før vi pakker ned og reiser innover til Ahuriri. Det er siste uka og begynner å kjenne at vi trenger mer fisk. Vi begge føler noe flauhet over at vi ikke har klart å kroke mer fisk. Her i New Zealand, paradis og ørreteldorado! Samtidig irritert over været og trøster oss med det. Ahuriri er som på Youtube, det er meget! Vi finner oss en fin leir og når kvelden kommer får vi stjernehimmel, fullmåne i fantastiske omgivelser. Og med det blir vi enig at det nå faktisk ikke gjør så mye å ikke få fisk i Ahuriri, skulle det skje. Vi våkner til vakkert vær og ting virker veldig lovende. Vi utforsker opp over elva og kommer til grus-ras midt i veien. Vi kan se det er oppkjørt, og tenker det er sjukt at folk faktisk kjører gjennom slikt. Det er ikke annet enn å teste Toyota RAV’en sin offroad egenskaper, og jeg må si det går på håret. Tips! Lei en høy offroader! Høyere en RAV så er du safe! Elva er fremdeles noe mørk og litt stri, men vi finner partier vi kan fiske. Det er mange her, og vi må gå en del for å finne et parti vi kan fiske. Når vi endelig finner et parti kommer vi over en som vader voldsomt opp og tvers elva. Det blir blind fiske 2 timer oppstrøms uten noe særlig napp.  På vei tilbake møter jeg en annen fisker, han halv roper ut “Hi mate, catchin anything!?”  Stemmer virker kjent, og når jeg kommer nærmere så er det søren meg selveste youtube’er Trout Hunting NZ Gareth! Vi slår an en prat før han spør høflig om å fiske partiet vi står ved. Jeg melder an med glede så lenge han ikke har noe imot publikum. Han går målrettet ut og vader over andre siden, setter opp kamera. Smeller ut en blowfly og kroker en 2,5kg regnbue på tørt også på første kast! Fyren er altså på ekte god, vi ble imponert! Han kommer opp igjen og vi får masse tips på hvordan spotte fisk, hvor vi bør fiske etc. Han byr på øl og er bare utrolig jovial fyr, veldig kontrast til andre fiskeren vi møtte i springcreeek’en! Vi tar oss tilbake til leir for en matbit, og så drar jeg alene ut igjen. Mange fiskere har dratt for dagen, som gir meg mulighet for et strekke ikke for langt unna camp. Jeg er heldig og spotter en fisk av at den vaker. Den står helt klistret inntil land. Jeg steller meg nesten i spagaten ut på en busk som stikker litt ut, og får til et ok kast i vinden. Klassisk strl 14 Adams flyter over fisken uten noen reaksjon, før den plutselig snur og svømmer nedover. Den følger, følger, følger og rett foran beina mine tar’n flua. Jeg hopper bakover for å raskest mulig få inn løs snøre og effektiv tilslag, og det funker! Den skyter seg nedstrøms, jeg løper etter og rett på snørra med ansiktet først! Vet ikke hvordan jeg fikk det til, men under fallet peker stanga faktisk opp. Jeg reiser meg fort og håper den sitter, og det gjør den faen meg! Jeg får landet en tynn brunørret, men fremdeles en Ahuriri ørret som mange Kiwi’er mener ikke er bare bare. Dagen avsluttes med den, og jeg er egentlig ganske nøgd. Neste morgen får vi like pent vær, det er skikkelig varmt men noe mer vind. Vi flytter oss nå nedover elva, dessverre er det et eldre par der før oss. De informerer at de skal fiske oppstrøms. Vi er litt lei at vi alltid må fiske nedstrøms, men det er da sånn når man ikke er førstemann til mølla. Så vi fisker oss nedstrøms. Det er ekstremt vanskelig da fisken er veldig lett å skremme. Vi fisker oss ca 3 timer nedover, før kompisen kaster inn håndkle pga masse vind. Da er så mye vind at jeg angrer på at jeg ikke heller gikk med 7# stanga. Det er ikke annet enn å tilpasse seg, så jeg forsøker best evne å fiske uansett. Jeg spotter og fisker på en fisk som står ca 5m unna land, jeg klarer ikke å kaste noe ut til den. Taktikk endres til å gå oppstrøms, kaste ut og bare la flua flyte ned til den. Dette uten indikator da den bare blåste vekk. Til min overraskelse funket det, og en ny tynn fisk ble landet. Det var helt ok fisk å få, artig å kunne få fisk gitt vinden. Men ikke fullt så artig med så tynn og sliten fisk. Neste fisk så mye bedre ut, denne spiste og var aktiv. Vinden hadde løyet litt, men jeg antar den fremdeles lå rundt 12 m/s. Det var løyet nok til at jeg kunne kaste med indikator. Prøvde samme taktikk bare nå med indikator. Jeg ser fisken stige, men aldri at den tar nymfa. Den fortsetter å stige, og blopp….den tar indikatoren. Hva i hel…..okei, så jeg sveiver inn fort og fester på en blowfly. Det blir et ræva kast i denne vinden, men fisken er interessert. Den bommer bare dessverre på flua! Jeg slenger ut flua igjen, og da er den plutselig ikke interessert lenger. Nå blåser det opp igjen, og jeg får ikke ut 1m en gang. Jeg også kaster inn håndkle for vinden. Vi blir å vente på at vinden skal roe seg, men den gjør ikke det før på kvelden. Selv da er det ganske mye, kanskje 10-12 m/s. Jeg klarer ikke å vente mer, 7# blir rigga og på med streamer. Jeg ser en svær fisk hoppe ikke langt unna land. Så da løper jeg bort med og denger en tan craftfur sjørret flue, som jeg svinger over. Vet ikke om det er samme fisken, men det smell på nesten i overflata! Utrolig morsomt, og fisken hopper flere ganger.  Med 7# får ikke fisken noe særlig spillerom, og jeg lander den fort. 2kg NZ ørreten er nå tatt, og jeg er nøgd for dagen! På kvelden treffer jeg på en fisker som advarer at kommende dagene blir kalde. Muligens allerede i natt, jeg spør hvor kaldt og fikk som svar frost kaldt. Pokker for en dårlig nyhet, og den stemmer. Kvelden blir det 0 grader, brått veldig kaldt! De neste dagene inntreffer også møkka været igjen, det er rett og slett utrivelig kaldt og surt. Vi ser ikke vits å ligge her 1 ekstra dag bare for å ligge i telt og fryse, dermed drar vi inn mot byen en dag tidligere. Turen ender med det, og det er helt greit. Vi begge koste oss masse, og selv om jeg ikke får med alt det gode. Så tro meg vi koste oss masse! Jeg får bare ikke til å skrive om masse fisking når vi helt ærlig ikke fikk så mye fisk. Det er mye mulig jeg legger til litt bilder og endrer litt på rapporten underveis  

Slippe for tidlig resulterer nok i at man lettere ikke klarer å strekke lina skikkelig på vannet  

Abel 4N. Retro rulez.